Persisterende hyperplastisk tunica vaskulosa lentis/

 

PHTVL/PHPV er en medfødt øyesykdom hos dobermann som skyldes en feilutvikling i linsen og glasslegemet (1). I Fosterstadiet er linsen normalt omgitt av et nettverk av blodkar som sørger for linsens ernæring. Dette nettverket tilbakedannes normalt etter fødsel slik at linsen blir klar. Ved PHTVL/PHPV er blodkarene rundt linsen i fosterstadiet unormalt kraftige, og de tilbakedannes ikke fullstendig etter fødsel. Resultatet blir forandringer i bakre deler av linsen og i glasslegemet som ligger bak linsen. Forandringene har vært gradert fra 1-6 etter utbredelse (1). De varierer fra små unormale partikler på baksiden av linsen som bare kan ses med forstørrelse (spaltelampe) og som ikke gir synsproblemer (grad 1) til store forandringer som medfører nedsatt syn eller blindhet (grad 2-6). Som en komplikasjon til større forandringer utvikles katarakt (grå stær).

Siden sykdommen er medfødt, kan den diagnostiseres allerede fra 8-ukers alder. De sekundære linseforandringene utvikles imidlertid senere.

Undersøkelsen av 200 hunder i Norge viste en frekvens av sykdommen på 14,5%. Utbredte forandringer (grad 2-6) ble påvist hos 3% av hundene, de øvrige hadde forandringer av grad 1 (2).

PHTVL/PHPV er en arvelig sykdom hos dobermann. Testparringer i Nederland gir holdepunkter for at sykdommen nedarves dominant med ufullstendig penetrans (3). Hunder med små øyeforandringer har muligens bare enkelt arveanlegg for sykdommen, mens hunder med mer utbredte forandringer har anlegget i dobbel dose.

Det finnes ikke tilfredsstillende behandling for sykdommen, og bekjempelse må skje ved avlstiltak. Hunder med grad 1 kan brukes i avl hvis de ellers er gode representanter for rasen, men de må pares med hunder uten øyeforandringer.

 

PROGRESSIV RETINAL ATROFI (PRA)

PROGRESSIV RETINAL ATROFI (PRA)

 Normal netthinne. Det er normal refleks fra øyets bakgrunn og blodkarene er store og kraftige

I netthinnen finnes det to typer synsceller. Stavene er viktige for at hunden skal kunne se når det er dårlig lys, mens tappene virker om dagen og er også ansvarlige for det fargesynet hunden har.

Hva er PRA?
Progressiv retinal atrofi (PRA) er betegnelsen på en sykdom som angriper synscellene i øynenes netthinner. I utgangspunktet er netthinnen normalt utviklet og hunden har normalt syn, men på et tidspunkt skjer det en gradvis ødeleggelse av synscellene. Hva som starter prosessen er ikke fastslått, men sykdommen er arvelig betinget og forekommer ikke sjelden hos enkelte hunderaser.

Hvordan merker man at hunden har PRA?
Stavene er de synscellene som først ødelegges. Derfor blir hunder med PRA først nattblinde, mens synet i dagslys fremdeles er normalt i et tidlig stadium av PRA. Eieren vil merke at hunden blir mørkredd og at den kan ha problemer med å se når den går fra dagslys og inn i et dårlig opplyst rom. Siden stavene er i størst antall i periferien av netthinnen, smalner synsfeltet inn og hundene får såkalt "tunnelsyn". Det vil si at de ikke ser ting på sidene, men kan se rett framfor seg. Gradvis vil også tappene i netthinnen ødelegges. Derved forsvinner også dagsynet og hunden blir blind. Det finnes ingen behandling for å hindre eller forsinke utviklingen av sykdom. Hundene vil i varierende grad tilpasse seg den nye situasjonen. Generelt er hunder flinke til å orientere seg og kan i mange tilfeller klare seg uten problemer i kjente omgivelser.

Begge øynene angripes samtidig og i samme grad. Sykdommen utvikles gradvis og er ikke smertefull. Det kan gå fra ett til flere år fra man merker de første symptomene på nedsatt mørkesyn til hunden er helt blind. Som følge av PRA utvikles ofte grå stær (katarakt) i linsene. Katarakt vil vise seg ved at refleksen fra øyet forsvinner og pupillen blir grå i stedet. Hvis kataraktutviklingen skjer raskt, kan den føre til betennelse og smerter i øynene.

Hvordan nedarves PRA?
Sykdommen nedarves ved et vikende (recessivt) ikke kjønnsbundet gen hos de aller fleste affiserte hunderaser. Genet for sykdom må således komme både fra moren og fra faren. Det viktigste tiltaket for å hindre PRA er derfor å unngå å avle på syke dyr eller på dyr som man vet fører anlegg for sykdommen. Gruppen av attestutstedere for arvelige øyesykdommer har utarbeidet anbefalinger for avl.

Patellaluksasjon

Patella , dvs. kneskålen , skal normalt ligge i patellafuren rett foran på bakbeinet , på høyde med kne- leddet . Kneskålen skal ikke kunne skyves ut av patellafuren .
Med patellaluksasjon menes den tilstand da patella ikke lenger ligger stabilt på plass . Den glipper mer eller mindre lett ut av stilling , den lukserer . Dette kan skje på innsiden av kneleddet - medialt , eller på utsiden - lateralt . Patella luksasjon brukes også om den tilstanden der patella ligger på normal plass ,  men lett kan forskyves til siden . Det vanligste er at kneskålen lukserer medialt hos små raser og lateralt hos store raser , men det finnes selvsagt unntak fra denne regelen .
 
Patellaluksasjon er et resultat av feil utvikling av hele bakbeinet , og en vil derfor vanligvis kunne oppdage lidelsen i ung alder . Patellaluksasjon deles inn i 4 grader , alt etter hvor store anatomiske avvik som foreligger . Symptomene vil variere fra liten eller ingen halthet , til det at hunden ikke er i stand til å bruke bakbeina på en skikkelig måte. Jo høyere grad , jo tydeligere symptomer og jo vanskeligere å behandle .
 
 

Medial patella luksasjon

Denne formen for patella luksasjon er den vanligste hos miniatyrhunder . En kan klassifisere medial luksasjon i fire grader :

Grad 1 : Patella ligger på plass , men lar seg luksere på utstrekt ben , og glipper   tilbake på plass med en gang . Mange av hundene som har grad 1 , forblir symptomfrie . Det er her små avvik fra normal utvikling av bakbeinet .

 

 

Grad 4 : Patella er permanent luksert og lar seg ikke legge på plass .

Grad 3 : Patella er permanent luksert . Den kan legges tilbake på plass på strukket ben , men lukserer igjen ved bøyning
Grad 2 : Patella ligger vanligvis normalt , men lukseres lett og glipper ikke tilbake på plass . Den forblir luksert til den legges tilbake på plass manuelt eller at led- det strekkes .
 

Lateral luksasjon

Lateral luksasjon rammer først og fremst større hunderaser . Lateral luksasjon graderes på samme vis som medial luksasjon . Når det gjelder små hunder som får lateral luksasjon , så oppstår denne luksasjonen på et senere tidspunkt i hundens liv , gjerne i alderen 5 - 8  år . Vanligvis er ikke dette som følge av anatomiske avvik , men som følge av en svekkelse av bløtvev , muskulatur og muskelhinner . Dette vil da kunne føre til luksasjon av patella .

Patellaluksasjon finnes hos de fleste hunderaser . En finner en overvekt av lidelsen hos miniatyrrasene , spesielt dvergpuddel , pomeranien og papillon . Det ser ut som om tisper er mere utsatt for patella luksasjon enn hanhunder .

En regner patellaluksasjon som en arvelig lidelse . Arvens betydning for denne lidelsen er ennå ikke helt kjent , da det ikke er forsket særlig mye på dette . Frekvensen av lidelsen har lett for å øke i takt med en rases popularitet . Dette fordi det ofte kan være en del innavl innen rasen

Picture
Picture
Picture
Illustrasjonene viser:
Øverste bilde = Normal Patella
Mellomste bilde = Medial Patellaluksasjon
Nederste bilde = Lateral Patellaluksasjon

1: Patella (kneskjellet)
2: Lårbenet
3: Leddbåndet
4: Leddbåndets feste til leggbenet
5: Medial luksasjon
6: Lateral luksasjon
 

FOREKOMST

Patellaluksasjon sees hos de fleste hunderaser og også hos katt, men ved gjennomgang av registrerte pasienter ved Norges Veterinærhøgskole fra 1971 til 1987 går det fremat kun for et fåtall raser representerer lidelsen noe problem. I materialet er det overvekt av såkalte miniatyrraser som dvergpuddel, pomeranian og papillon. Av større raser dominerer chow chow, flatcoated retriever og irsk ulvhund. Dette bilde kan imidlertid endres over tid.

Betraktes tallene for 1971-79 og 1980-87 hver for seg, viser de en stabil forekomst blant miniatyrhunder, mens større hunder som flacoated retriever, newfoundlandshund, pyrineerhund og st.bernhardshund øker i antall. Det er her spesielt interessant å merke seg at rasen flatcoated retriever ikke fantes i materialet fra 1972-79, men totalt for hele 16-årsperioden ble den bare forbigått av puddel i antall registrerte tilfeller.

Disse tallene sier ikke noe om hvorvidt patellaluksasjon er et økende problem for den enkelte rase, men er uttrykk for at problemet blir tydeligere når rasen øker i popularitet og antall. Der arv spiller en rolle for forekomst av lidelsen, vil det imidlertid være slik at frekvensen har lett for å øke i takt med rasens popularitet. Dette fordi det ofte er en betydelig innavl innen rasen.

Patellaluksasjon registreres oftes i ung alder. Det er angitt at lidelsen forekommer på begge bakbein samtidig, bilateralt, i ca. 25% av tilfellene. I Norges Veterinærhøgskoles materiale over 133 opererte hunder ble 33% operert på begge bakbein samtidig. I flere undersøkelser er det tydelig overvekt av tisper. Dette er også tilfelle ved Norges Veterinærhøgskole.

SYMPTOMER, KLINISKE FUNN

De fleste tilfellene av patellaluksasjon blir oppdaget fordi hunden begynner å halte. Haltheten kan imidlertid variere fra periodevis litt halt til at hunden overhode ikke trår på foten. Det mest åpenbare funn i tillegg til haltheten er at patella er luksert eller lett kan lukseres.
Her er det imidlertid fallgruver. Det er ikke uvanlig at hunder har patellaluksasjon uten å vise nevneverdige symptomer. Funn av patellaluksasjon på en hund som halter må derfor ikke føre til at den egentlige årsak til haltheten, for eks. skade av kneleddets korsbånd, blir oversett.

Lidelsen forekommer ofte bilateralt. Det er derfor viktig å alltid undersøke begge bakbein.

Det er også viktig å merke seg at patellaluksasjon ikke er et resultat av forandringer i selve patella (kneet), men et resultat av forandringer i hele bakbeinet som til slutt fører til at patella lukserer. Det er ytterst sjelden at patellaluksasjon har skade som årsak, men skade kan utløse eller fremskynde luksasjon hos hunder med disponerende forandringer bakbeinet. Det faktum at disse forandringer egentlig er deformiteter som følge av en feilutvikling av bakbeinet, og som altså kommer gradvis i vekstperioden, forklarer hvorfor de fleste tilfeller oppstår eller oppdages i ung alder.

DIAGNOSTISERING

Klinisk deles patellaluksasjon inn i grader fra 1 ? 4 etter hvor deformiteter som foreligger
Å vurdere dette er like viktig som å stille diagnosen ved å kjenne på patella, fordi det ellers vil være umulig å velge riktig behandling. Generelt gjelder at symptomene blir tydeligere ved stigende grad.

GRAD 1

Patella ligger på plass, men lar seg luksere, deretter glipper den tilbake på plass. Mange av disse hundene forblir symptomfrie, mens andre utvikler en såkalt habituell luksasjon. Det vil si at patella lukserer av og til og forårsaker halthet, men glipper tilbake i normal posisjon av seg selv, og hunden blir haltefri.
Det er her små avvik fra normal utvikling av bakbeinet.

GRAD 2

Patella ligger som regel på plass ved undersøkelsen, men lukseres lett og glipper ikke tilbake på plass. Den kan også luksere spontant ved bøy og strekk av beinet. Legges patella tilbake på plass, blir den liggende.

Her vil det foreligger moderat krumming av tiba (leggbeinet) og femur (lårbeinet) og opptil 30% rotasjon av øvre del av tiba (leggbeinet) (tibaplatået) slik at festet for det rette patellarligament ikke lenger ligger midt foran på tiba. Det vil være hyppige episoder med luksasjon som gir lengere perioder med halthet.

Ubehandlet vil en grad 2 kunne utvikle seg til grad 3.

GRAD 3

Patella er permanent luksert. Den kan legges tilbake på plass på stukket bein, men lukserer igjen ved bøyning.
Det er tydelig krumming av femur (lårbeinet) og tiba (leggbeinet), og opptil 60€ rotasjon av tibaplatået. Dislokasjon av quadricepsmuskelen kan oftes registreres, og det utvikles slitasjeforandringer i kneleddet. Patellafuren er som regel grunn. Hunden bruker beinet, men kan ikke srekke kneleddet normalt og vil som regel halte tydelig.

En grad 3 kan utvikle seg til grad 4.

GRAD 4

Patella er permanent luksert og lar seg ikke legge på plass. Uttalt krumming av femur (lårbeinet) og tiba (leggbeinet) og 60-90 € rotasjon av tibaplatået. Det er grunneller manglene patellafure. Det er som regel ikke mulig å strekke ut kneleddet på grunn av dislokasjon (feilplassering) og permanent forkorting, kontraktur, av quadricpsmuskelen. En slik hund vil være sterkt invalidisert og ha abnorme bakbeinsbevegelser eller være helt ute av stand til å gå på beinet..

BEHANDLING OG PROGNOSE

Valg av behandling vil være et valg mellom et stort antall beskrevne kirurgiske inngrep. Disse tar dels sikte på å korrigere anatomiske defekter, mens andre består i forskjellige mekaniske løsninger som skal hindre patella i å luksere til tross for eksisterende defekter.

DE VANLIGSTE METODENE ER:

Innsetting av kunstig sideligament (leddbånd) til patella, eller forskjellige metoder for innstramming lårfascien.

Flytting av det rette patellarligaments feste på tiba.

Remodellering av patellafuren, som regel i form av en fordypning av denne.

Oppretting av femur og tibaknoklene for å korrigere krumming og rotasjon.

Disse metodene brukes hver for seg eller i kombinasjon. Det er derfor logisk å knytte valg av behandling og vurdering av utsikt til helbredelse, prognose, til den kliniske inndeling i luksasjondgrader.

GRAD 1

Ingen behandling med mindre hunden er mye plaget av halthet, eller lidelsen er på vei til å utvikle seg til grad 2. innstramming av lårfascien eller innsetting av kunstig sideligament er som regel tilstrekkelig.

GRAD 2

Innsetting av kunstig sideligament er som regel tilstrekkelig på små hunder. Flytting av patellarligamentfestet eventuelt i kombinasjon med sideligament gir best resultat på store hunder.

GRAD 3

En kombinasjoner av teknikker er nødvendig for godt resultat, som flytting av patellarligamentfestet og kunstig sideligament. Lårfascien og leddkapselen må ofte gjennomskjæres på langs på den siden patella ligger for å å lagt den på plass i patellarfuren. Dette kalles kapsulotomi og gjøres altså medialt for patella ved medial luksasjon og lateralt for patella ved lateralt luksasjon.

Ved grunn eller manglende patellarfure må remodellering av denne vurderes.

GRAD 4

Oppretting av krumme og roterte knokler vil være nødvendig i tillegg til andre metoder for å stabilisere patella. Varig stivhet i leddkapsel og muskulatur vil ytterligere komplisere behandlingen. Disse hundene er som regel sterkt invalidisert og blir oftes avlivet.

Hvorvidt mekaniske løsninger vil være tilstrekkelig vil avhenge av hvor store belastninger de blir utsatt for. Dette igjen vil være avhengig av hundens størrelse og graden av anatomiske avvik. Prognosen blir dårligere med stigende kroppsvekt og luksasjonsgrad. Prognosen for en stor hund med grad 2 kan således være dårligere enn for en liten hund med grad 3.

Valg av metoder for å korrigere uttalte anatomiske defekter vil også reise etiske og dyrevernmessige spørsmål da dette i alvorlige tilfelle vil dreie seg om store, kompliserte inngrep som innebærer avskjæring av både femur og tiba og ofte på begge bakbein. I avlshygienisk sammenheng bør det vurderes om det er riktig å skjule en slik lidelse ved å korrigere den kirurgisk.

ÅRSAK For en kliniker vil hunder med patellaluksasjon fordele seg på fire grupper.

1. Små og mellomstore hunder med medial luksasjon.
2. Mellomstore og store hunder med lateral luksasjon.
3. Små hunder med lateral luksasjon
4. Hunder med medial luksasjon på grunn av skade.

Hunder i gruppe 1 vil dominere i antall og ha forandringer i bakbeinet som i figur 2B. Hunder i gruppe 2 vil ha forandringer som i figur 2C. Hunder i gruppe 3 og 4 vil være tilnærmet normale som i figur 2A. Hunder i gruppe 4 vil dessuten i det akutte stadium ha symptomer som smerte, hevelse og forøkt mengde leddvæske i kneet som vil skille dem fra den type arvelig disponert lidelser som omtales her.

Arvens betydning for lidelsen patellaluksasjon er bare delvis forstått. Utviklingen frem mot patellaluksasjon er også svært forskjelligfor gruppe 1,2 og 3. tilstanden oppstår på grunn av feilaktig utvikling og utforming av knokler og sene/muskelfeste. Formen på knokkelen er styrt av arvelige faktorer, men beregning av arvebarhet innen de enkelte formene er ikke foretatt.

I gruppe 1 starter problemet med en for liten vinkel mellom femurhalsen og femurskaftet. Dette kalles coxa vara. Vesentlig på grunn av misforhold mellom trekkretningen i quadricepsmuskulaturen og retningen på femuraksen vil dette i løpet av vekstperioden føre til krumming og også ofte rotasjon av femur og tiba på en slik måte at patella lukserer medialt.

I gruppe 2 skjer det mottsatte. For stor vinkel mellom femurhalsen og femurskaftet, coxa valga, fører til krumming og rotasjon motsatt vei og lateral luksasjon. I tillegg vil det særlig på store hunder i gruppe 2 skje en mangelfull utvikling av femurs nederste del med liten lateral leddrulle og grunn patellarfure. Dette settes i forbindelse med rask vekst og lokal svikt i ernæringen av dette området. Det diskuteres om dette skjer uavhengig av en coxa valga eller om det ene utløser det andre.

I gruppe 3 skiller seg ut ved at lidelsen oppstår på et senere tidspunkt i livet, gjerne i alderen 5 til 8 år. Det foreligger her liten grad av anatomiske avvik, men en svekkelse av bløtvev, muskulatur og fascier, fører til luksasjon
Står skrevet i boken Hund AVL og HELSE

Skrevet av veterinær:Lars Lønaas
Norges Veterinærhøgskole, Institutt for smådyrsykdommerboy

Dvergpinscher

Opprinnelsesland/hjemland: Tyskland  En forminsket utgave av pinscher uten å vise dvergpregpreg. Elegant, kvadratisk, korthåret.

Helhetsinntrykk;:

Viktige proporsjoner:

Kroppslengden svarer omtrent til mankehøyden.

Hodets totale lengde (fra snutespissen til nakkeknølen) er halve kroppslengden (manken til haleansatsen).

Adferd/temperament:

Livlig, temperamentsfull, selvsikker og harmonisk, en velegnet familie- og selskapshund.

Hode:

Skalle: Kraftig og langstrakt uten sterkt fremtredende nakkeknøl. Flat og rynkefri skalle. Neseryggens og skallens linjer parallelle.

Stopp: Lite, men tydelig markert.

Nesebrusk: Sort. Velutviklet.

Snuteparti: Formet som en stump kile. Rett neserygg.

Lepper: Sorte. Tettsluttende og stramme. Stramme munnviker.

Kjever/tenner: Kraftig over- og underkjeve. Saksebitt. Komplett tannsett.

Sterke og hvite tenner.

Kinn: Kraftige, men ikke for markerte.

Øyne: Mørke, ovale, sortpigmenterte. Godt tilliggende øyelokkrender.

Ører: Høyt ansatte. Ståører. Hengende: V-formet, innerste ørekant båret tett inntil kinnene, brettet likesidig forover, ørebretten skal ikke ligge over skallen.

Hals:

Elegant buet, ikke for kort. Går harmonisk over i manken.

Stram og tørr halshud uten rynker eller folder.

Norsk Kennel Klub 2

Forlemmer:

Helhetsinntrykk: Kraftige, rette og ikke tettstilte sett forfra. Rette sett fra siden.

Skulder: Godt tilbakelagt og mest mulig skråstilt (ca. 50° mot horisontalplanet). Godt tilliggende mot brystkassen, meget muskuløs og er med på å danne manken.

Overarm: Godt tilliggende, kraftig og muskuløs. Vinkelen mot skulderbladet ca. 95-105°.

Albue: Godt tilliggende, verken inn- eller utoverdreid.

Underarm: Velutviklet og muskuløs, rett sett fra alle sider.

Håndrot: Kraftig og stabil.

Mellomhånd: Kraftig og fjærende, rett sett forfra. Lett skråstilt sett fra siden.

Poter: Korte, runde, godt sluttede med hvelvede tær (kattepoter).

Sort, korte og kraftige klør. Harde tredeputer.

Kropp:

Overlinje: Lett fallende fra manken og bakover.

Manke: Høyeste punktet på overlinjen.

Rygg: Kraftig, kort og stram.

Lend: Kraftig. Kort avstand fra siste ribben til hoften gjør at hunden virker kompakt.

Kryss: Lett rundet, går umerkelig over i haleansatsen.

Bryst: Moderat bredt, ovalt i tverrsnitt. Når til albuene. Kraftig markert forbryst.

Underlinje/buk: Svakt opptrukket. Danner en vakker buet linje med brystkassen.

Hale:

Naturlig medfødt. Sabel- eller sigdformet ønskelig.

Baklemmer:

Helhetsinntrykk: Skråstilte sett fra siden, parallelle sett bakfra, ikke tettstilte.

Lår: Moderat lange, brede og meget muskuløse.

Norsk Kennel Klub 3

Knær: Verken inn- eller utoverdreide.

Underlår: Lange og kraftige, senete, går over i en kraftig hase.

Haser: Utpreget velvinklete. Kraftige og stabile. Verken inn- eller utoverdreide.

Mellomfot: Loddrett mot bakken.

Poter: Noe lengre enn forpotene. Godt sluttede med hvelvede tær.

Sorte og korte klør.

Bevegelser:

Dvergpinscheren er en traver. Stram og forholdsvis stabil rygg under bevegelse. Harmoniske, sikre, kraftfulle og frie bevegelser med god steglengde. Typisk for trav er jordvinnende og flytende bevegelser med kraftig fraspark og god steglengde i fronten.

Hud:

Stramt tilliggende over hele kroppen.

Pels:

Hårlag:

Kort og tett, glatt tilliggende og skinnende uten bare flekker.

Farge:

Ensfarget: Hjorterød, rødbrun til mørkerødbrun

Sort og tan: Lakksort med røde eller brune (tan) tegninger.

Ønskelig med så mørke og varme godt avgrensede tantegninger

som mulig. Tegninger fordelt som følger: Over øynene; på strupen; på forbrystet som to trekantede klart avgrensede flekker; på mellomhånden; potene; innsiden av bakbena og rundt anus.

Størrelse og vekt:

Mankehøyde: 25-30 cm

Vekt: 4-6 kg

Feil:

Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil.

Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er

i relasjon til rasebeskrivelsen.

-For lett eller for grov. For høy- eller lavbent. 

-Grov, rund skalle. Rynker. 

-Kort, snipete eller smal snute. 

-Tangbitt. 

-For lyse, for små eller for store øyne. 

-Ørene lavt ansatte, lange, eller forskjellig båret. 

-Løs halshud. 

-For lang og svak rygg, svai rygg. 

-Karpelend. Avfallende kryss. 

Norsk Kennel Klub 4

-Lange poter. 

-Passgang. Høye forbensbevegelser. 

-Tynn pels. 

-Ål på ryggen (sort stripe fra nakken til halen), sort sadel og alle bleke nyanser. 

-Størrelsen over eller under inntil 1 cm av oppgitte mål.  - Manglende kjønnspreg.

-For luftig kroppsbygning. 

-Eplehode. 

-Ikke parallelle hodelinjer. 

-Utoverdreide albuer. 

-Understilt. Steil bakpart, hjulbent. Kuhaset. 

-Størrelsen over 1 cm men mindre enn 2 cm av oppgitte mål. 

Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

-Omvendt kjønnspreg 

-Over- eller underbitt, kryssbitt. 

-Grove kroppsfeil, pels eller farge. 

-Over eller under 2 cm fra oppgitt mål. 

-Skyhet, mistenksomhet, nervøsitet. 

Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard.

 

indie

Kos og innetid.

 

Det blir tid til mye kos med hundene inne nå som dagene er korte og mørke.

Gleder meg til ettermiddagene blir lysere, og vi kan være mere ute.  Gleder meg til å ta fatt på trening med hundene, både lydighet med Kiss og utstillingstrening sammen med valpekjøperne mine.

Det er ikke enkelt å få trimmet hundene skikkelig nå om dagen, da det er tykke lag med is uansett hvor man går. Syns bare all snø og is kan regne bort jeg nå. . .

Store jentene mine Kiss og Peach.

Vår herlige Doberman frøken :)



Bilde av vår herlige mopse frøken Daisy :)



Hvordan lære hunden at utstilling er gøy?

  

 

    

 

 

 

 

Hvordan lære hunden

at utstilling er gøy?

Norge er representert. Arrangementet har lokket mange hunder,eiere og tilskuere. I noen av ringene er stemningen og spenningen til å ta og føle på. Publikum trenges rundt ringen, det er hunder,barn, folk overalt. Støyen ligger som et sus i hallen der utstillingen foregår. Det er tid for vinnerklasse for hannhundene i labrador-ringen, det er mange hunder som kjemper om det etterlengtede certet.

Dommeren har vært sjenerøs med CK og det er 18 hannhunder i ringen, en stor klasse. Ringesekretæren ordner i rekkene og innen noen minutter står alle hunder med sine eiere i rett ordning.

Dommeren stiller seg opp i midten av ringen og gransker rolig alle hundene, blikket vandrer langs den store ringen av logrende hunder.

Hun sier ikke noe, bare studerer den lange raden av de hundene hun har likt best i bedømmelsen så langt. Så stopper hennes blikk opp på en av hundene, en gul hann, han står i perfekt balanse, helt stille og logrende. Hundens blikk er dypt festet på sin eiers ansikt, hunden lar seg ikke forstyrre av støyen rundt om han. Eieren står med sin

 

hund i slakt bånd, de har en fin øyekontakt, eieren ler og det ser ut som om ekvipasjen koser seg. Hunden er pen, korrekt i størrelse og fin kondisjon. Ekvipasjen utstråler harmoni og samspill. Dommerens

øyer fortsetter å vandre, men et blikk blir da og da kastet på hunden som lokket hennes oppmerksomhet i det hun gransker alle hundene.

Hele tiden står hunden like flott, og med samme fine kontakt med sin eier. I slutten av rekken finner dommeren enda en hund hun

 

liker veldig godt, og hun plukker dem ut i midten sammen med tre andre. Det er disse fem hunder som skal kjempe om certet i dag!

De andre i klassen trekker ut fra ringen og det er nå det gjelder: Hvem skal vinne? Den gule hannen står nå som nummer tre av de som er igjen og dommeren gransker dem igjen. Hun går langs hundene for å sjekke hodene og uttrykkene en siste gang. Den første hunden snuser i bakken i det hun kommer og hun får ikke sett hodet skikkelig. Hund nummer to står stille, men eieren står så nære hunden sin at hun vanskelig kan se hodet fra sin plass skrått foran hunden. Så er det den gule hannen, hans eier tar et lite steg til siden i det hun kommer og hunden står stille, dommeren kan se hundens hode og uttrykk uten forstyrrelse fra eieren eller noen annet. Så sjekker hun de to resterende og stiller seg så igjen i midten. Den siste hannen er en av kandidatene, men hans eier blir nervøs og mister godbitene på gulvet. Hunden begynner å snuse etter dem og eieren klarer ikke å få han til å stå igjen. Det står mellom disse to hundene, og hele tiden da hun ser på dem står den gule hannen perfekt, det ser ut som om han vil vinne! Hun tar sin beslutning, dette er dagens vinnende hund - alt bare stråler om ekvipasjen! Dommeren vinker frem sin favoritt til første plass og jubelen bryter løs rundt ringen!?

 

 

TIPS: Ikke før godbiten for høyt over hodet på valpen, da vil den nemlig ?automatisk? sette seg og det er ikke det vi ønsker med denne øvelsen.

Uansett om man starter med en valp eller en voksen hund er det viktig at man i starten kun øver i korte perioder av gangen, på en voksen hund gjør du på akkurat samme måte, hold godbiten foran hunden i en slik høyde at den naturlig blir stående og godsnakk med den slik at du får den til å logre, så fort den logrer med halen roser du høyt og tydelig og gir godbiten. Selv om ikke alle raser behøver å logre når de skal stilles opp er det viktig å få frem glede i hunden og få den til å ha det gøy sammen med deg. Øv da på den haleføringen som rasen din skal ha på samme måte som logringen. Hunden skal ha godbit hver  gang den gjør øvelsen riktig i starten.

TIPS: Dersom hunden din har lett for å sette seg når du skal øve på dette kan du prøve å starte med å sette deg nedved siden av hunden når du skal øve,bruk en hånd til å holde godbiten foran

Hunden og den andre hånden kan du bruke til å støtte/ holde oppe hunden under maven slik at den ikke setter seg.

Etter hvert lar du være å holde hånden konstant under magen, men vær klar til å støtte den om den forsøker å sitte.

Etter hvert som du føler at hunden forstår ordene ?stå pent? (OBS! Må sies med lys og positiv stemme slik at det ikke forveksles med kommandoen ?stå? fra for eksempel lydighetstrening) stiller du deg foran hunden slik at den står pent og ser opp på deg, pass på at du varierer hvor lenge hunden må stå stille før den får godbiten og husk å stille deg med litt avstand til hunden slik at den ikke blir stående å se rett opp. Dersom hunden blir stående å se rett opp vil den få en unaturlig vinkel på halsen, som igjen ødelegger både for helhetsinntrykket av overlinjene og for hundens uttrykk. Jo mindre hunderase du har jo mer avstand må du ha til hunden.

Etter hvert kan man bruke ?nei? da den

 

flytter et bein eller begynner å gå mot deg, men da må du først være sikker på athunden har forstått hva du egentlig er ute etter. Men husk, det er som regel best å være meget positiv mot hunden i treningen.

Og for all del, ikke undervurder betydningen av saftige godbiter. Tenk på det at når du kommer på en utstilling er det fullt av andre folk og hunder der og det betyrat det også er en million dufter der som hunden helt sikkert har lyst til å studere nærmere, da er det viktig å ha godbiter som lukter og ikke minst smaker enda bedre!

Pølse, vaffel eller kjøttboller er manges favoritt da det gjelder godbiter på utstilling, etter en hel dag i utstillingsringen med diverse godis i lommene føler man seg ofte som en ille luktende kjøttbolle selv da dagen er over, men om det er det som skal til for å få hundens fulle oppmerksomhet så er det absolutt verdt det.

Pass på at du ikke bruk disse supergodbitene på annet enn trening der du vil få frem maks motivasjon av hunden,

og ikke bruk de på utstillingsdagen før du kommer inn i ringen.

TIPS: Hunder blir innimellom lei godbitene, da til noe annet som er mer spennende. Det kan også være lurt å ha en reservegodbit i lommen (annen smak) det at hunden blir lei en godbit kan også skje inne i ringen, men ved å ha en reservegodbit er du beredt.

En del hunder stivner litt inne i ringen, dvs de setter øyene i sin eier og står helt stille, men uten å logre. Prøv å snakk med hunden og få den i godt humør, klikkertrening kan være en god treningsmetode. Øv på at hunden skal stå stille og logre, når den så vidt vifter med halen klikker du og gir godbit. Fortsett til ønsket ?logrefrekvens? er innøvd. Hvis du har lært hunden å raskt stille seg riktig, men den har en tendens til å stoppe å

logre, kan det være lurt å la den flytte på seg rett før dommeren kommer. Hunden holder ofte halen oppe etter å ha beveget seg. Tren på dette slik at dere ikke forstyrrer hunden bak eller foran hvis dere gjør dette i ringen.

TIPS: Lær hunden å danse, dvs at du lærer hunden å snu seg etter sin egen hale i en liten ring, dette tar liten plass

BLA

?You never get a second chance to make a first impression? Pernille viser her samme hund,samme dag men gir to forskjellige intrykk. Hvis DU var dommer-hvem ville du valgt?

 

i ringen og hunden syntes det er gøy og vil da logre når den stiller seg opp igjen. Du lærer hunden å danse ved å føre godbiten foran nesen på hunden i en liten ring og si danse, gi godbiten når hunden går en liten runde etter dinhånd. Tilslutt kan du lage en sirkel med hånden din og si ?danse? og hunden snur seg og er klar med logrende hale.

Når du så føler deg trygg på at hunden kan stå stille i korte og lengre perioder kan du begynne å sette krav til at den skal stå korrekt.

Ta ett skritt til siden for hunden slik at du får et overblikk og ser om den står riktig (vi kommer tilbake til hva som er ?riktig?

 

senere i serien). Så flytter du på det som er feil. Står hunden med et bakben for langt frem, kan du sette din fot foran det benet som er feil og skyve det forsiktig bakover, ikke tramp på hundens tær, ingen liker å bli tråkket på tærne. Men len deg mot det du vil ha flyttet bakover, etter hvert lærer hunden seg disse tegnene og flytter lett på det du ønsker å flytte. Dersom du ønsker å flytte ett ben fremover bruker du godbiten og drar denne fremover mot deg slik at hunden naturlig flytter seg etter. Pass på at du ikke drar godbiten for mye fremover for da flytter hele

hunden seg. Og som ellers er det super viktig å rose når hunden gjør det man ønsker.

TIPS: Dersom hunden står feil med mer enn ett ben kan du like godt ta ett skritt frem slik at den får en ny sjanse til å stille seg opp, men pass på at du ikke går for nær konkurrentene dersom

 

dere er flere inne i ringen, det er viktig

å ta hensyn til sine konkurrenter, men samtidig er det meningen at man skal få vist sin hund på best mulig måte.

For at hunden skal være uthvilt og klar til den skal inn i ringen er det lurt å la hunden ligge i bur. Den lærer fort å slappe av i buret og er med det pigg når den skal i ringen. Er det en stor klasse med mange hunder og dere er blant de første er det smart å legge hunden tilbake i buret da de andre hundene bedømmes. Da er hunden klar for en ny runde når dere skal inn i konkurransen.

Og til sist er det som med så mye annet her i livet - hvis DU koser deg i ringen og trives med utstilling - ja da smitter dette av på hunden! Hvis DU føler deg trygg på hvordan du skal vise din hund kan duslappe mer av og konsentrere deg mer om din hund og mindre på det rundt omkring!

Gå inn i ringen og ha det GØY

 

 

 

Hundeutstilling, hva er det?

Utstilling

Hundeutstillinger er svært viktig for å bedømme resultatet av avlen.

Godt konstruerte hunder vil kunne fungere langt bedre enn hunder som har dårlig konstruksjon.

Mange skjelettproblemer og slitasjelidelser skyldes nemlig at hundene er for dårlig konstruert, og slike hunder vil ofte fungere dårlig i samfunnet.

Den viktigste bruksegenskapen hos norske hunder er nemlig at den skal kunne fungere som familiehund, både mentalt og på turer i skog og mark.

For mange er også hundeutstilling en spennende hobby, både når det gjelder selve konkurransen og miljøet omkring.

Her treffer du andre hundeeiere som du kan utveksle erfaringer med, du får sett andre hunder av din egen rase og andre raser og du blir kjent med mennesker som også har interesse for hund.

Kanskje får du se mor og far til hunden din, søsken eller andre slektninger.

NKK og NKKs medlemsklubber arrangerer et stort antall arrangementer i løpet av året.

Noen av disse er offisielle, såkalte terminfestede utstillinger. Aktiviteter som er offisielle kalles "terminfestede" fordi du finner oversikt over disse i terminlisten.

At arrangementet er offisielt betyr at resultatene registreres i DogWeb og titler stamboføres.



Terminfestede utstillinger er følgende:

  • Internajonal utstilling (hvor CACIB, instilling til internasjonal championat deles ut)
  • Utstillinger arrangert av rase- og distriktsklubber
  • Spesialutstillinger som arrangeres av raseklubber for sin(e) rase(r), og hvor klubben tildeles såkalt "stort" certifikat

  I tillegg til offisielle arrangementer finnes det mange uoffisielle:

  • Open Show - det konkurreres ikke om certifikat
  • Match Show - en utstilling etter utslagsmetoden der to og to hunder møtes etter cup-prinsippet
  • Valpeshow - utstilling for de yngste hundene

Følg med annonsene og aktivitetskalenderen i Hundesport, i klubbenes egne blad og på klubbenes nettsider for hvilke arrangementer de skal arrangere



Hundeutstilling, hva er det?

Utstilling

Hundeutstillinger er svært viktig for å bedømme resultatet av avlen.

Godt konstruerte hunder vil kunne fungere langt bedre enn hunder som har dårlig konstruksjon.

Mange skjelettproblemer og slitasjelidelser skyldes nemlig at hundene er for dårlig konstruert, og slike hunder vil ofte fungere dårlig i samfunnet.

Den viktigste bruksegenskapen hos norske hunder er nemlig at den skal kunne fungere som familiehund, både mentalt og på turer i skog og mark.

For mange er også hundeutstilling en spennende hobby, både når det gjelder selve konkurransen og miljøet omkring.

Her treffer du andre hundeeiere som du kan utveksle erfaringer med, du får sett andre hunder av din egen rase og andre raser og du blir kjent med mennesker som også har interesse for hund.

Kanskje får du se mor og far til hunden din, søsken eller andre slektninger.

NKK og NKKs medlemsklubber arrangerer et stort antall arrangementer i løpet av året.

Noen av disse er offisielle, såkalte terminfestede utstillinger. Aktiviteter som er offisielle kalles "terminfestede" fordi du finner oversikt over disse i terminlisten.

At arrangementet er offisielt betyr at resultatene registreres i DogWeb og titler stamboføres.

 

Les mer i arkivet » Januar 2011 » Desember 2010
hits