Persisterende hyperplastisk tunica vaskulosa lentis/

PHTVL/PHPV er en medfdt yesykdom hos dobermann som skyldes en feilutvikling i linsen og glasslegemet (1). I Fosterstadiet er linsen normalt omgitt av et nettverk av blodkar som srger for linsens ernring. Dette nettverket tilbakedannes normalt etter fdsel slik at linsen blir klar. Ved PHTVL/PHPV er blodkarene rundt linsen i fosterstadiet unormalt kraftige, og de tilbakedannes ikke fullstendig etter fdsel. Resultatet blir forandringer i bakre deler av linsen og i glasslegemet som ligger bak linsen. Forandringene har vrt gradert fra 1-6 etter utbredelse (1). De varierer fra sm unormale partikler p baksiden av linsen som bare kan ses med forstrrelse (spaltelampe) og som ikke gir synsproblemer (grad 1) til store forandringer som medfrer nedsatt syn eller blindhet (grad 2-6). Som en komplikasjon til strre forandringer utvikles katarakt (gr str).

Siden sykdommen er medfdt, kan den diagnostiseres allerede fra 8-ukers alder. De sekundre linseforandringene utvikles imidlertid senere.

Underskelsen av 200 hunder i Norge viste en frekvens av sykdommen p 14,5%. Utbredte forandringer (grad 2-6) ble pvist hos 3% av hundene, de vrige hadde forandringer av grad 1 (2).

PHTVL/PHPV er en arvelig sykdom hos dobermann. Testparringer i Nederland gir holdepunkter for at sykdommen nedarves dominant med ufullstendig penetrans (3). Hunder med sm yeforandringer har muligens bare enkelt arveanlegg for sykdommen, mens hunder med mer utbredte forandringer har anlegget i dobbel dose.

Det finnes ikke tilfredsstillende behandling for sykdommen, og bekjempelse m skje ved avlstiltak. Hunder med grad 1 kan brukes i avl hvis de ellers er gode representanter for rasen, men de m pares med hunder uten yeforandringer.


PROGRESSIV RETINAL ATROFI (PRA)

PROGRESSIV RETINAL ATROFI (PRA)

 Normal netthinne. Det er normal refleks fra yets bakgrunn og blodkarene er store og kraftige

I netthinnen finnes det to typer synsceller. Stavene er viktige for at hunden skal kunne se nr det er drlig lys, mens tappene virker om dagen og er ogs ansvarlige for det fargesynet hunden har.

Hva er PRA?
Progressiv retinal atrofi (PRA) er betegnelsen p en sykdom som angriper synscellene i ynenes netthinner. I utgangspunktet er netthinnen normalt utviklet og hunden har normalt syn, men p et tidspunkt skjer det en gradvis deleggelse av synscellene. Hva som starter prosessen er ikke fastsltt, men sykdommen er arvelig betinget og forekommer ikke sjelden hos enkelte hunderaser.

Hvordan merker man at hunden har PRA?
Stavene er de synscellene som frst delegges. Derfor blir hunder med PRA frst nattblinde, mens synet i dagslys fremdeles er normalt i et tidlig stadium av PRA. Eieren vil merke at hunden blir mrkredd og at den kan ha problemer med se nr den gr fra dagslys og inn i et drlig opplyst rom. Siden stavene er i strst antall i periferien av netthinnen, smalner synsfeltet inn og hundene fr skalt "tunnelsyn". Det vil si at de ikke ser ting p sidene, men kan se rett framfor seg. Gradvis vil ogs tappene i netthinnen delegges. Derved forsvinner ogs dagsynet og hunden blir blind. Det finnes ingen behandling for hindre eller forsinke utviklingen av sykdom. Hundene vil i varierende grad tilpasse seg den nye situasjonen. Generelt er hunder flinke til orientere seg og kan i mange tilfeller klare seg uten problemer i kjente omgivelser.

Begge ynene angripes samtidig og i samme grad. Sykdommen utvikles gradvis og er ikke smertefull. Det kan g fra ett til flere r fra man merker de frste symptomene p nedsatt mrkesyn til hunden er helt blind. Som flge av PRA utvikles ofte gr str (katarakt) i linsene. Katarakt vil vise seg ved at refleksen fra yet forsvinner og pupillen blir gr i stedet. Hvis kataraktutviklingen skjer raskt, kan den fre til betennelse og smerter i ynene.

Hvordan nedarves PRA?
Sykdommen nedarves ved et vikende (recessivt) ikke kjnnsbundet gen hos de aller fleste affiserte hunderaser. Genet for sykdom m sledes komme bde fra moren og fra faren. Det viktigste tiltaket for hindre PRA er derfor unng avle p syke dyr eller p dyr som man vet frer anlegg for sykdommen. Gruppen av attestutstedere for arvelige yesykdommer har utarbeidet anbefalinger for avl.

Patellaluksasjon

Patella , dvs. knesklen , skal normalt ligge i patellafuren rett foran p bakbeinet , p hyde med kne- leddet . Knesklen skal ikke kunne skyves ut av patellafuren .
Med patellaluksasjon menes den tilstand da patella ikke lenger ligger stabilt p plass . Den glipper mer eller mindre lett ut av stilling , den lukserer . Dette kan skje p innsiden av kneleddet - medialt , eller p utsiden - lateralt . Patella luksasjon brukes ogs om den tilstanden der patella ligger p normal plass , men lett kan forskyves til siden . Det vanligste er at knesklen lukserer medialt hos sm raser og lateralt hos store raser , men det finnes selvsagt unntak fra denne regelen .
Patellaluksasjon er et resultat av feil utvikling av hele bakbeinet , og en vil derfor vanligvis kunne oppdage lidelsen i ung alder . Patellaluksasjon deles inn i 4 grader , alt etter hvor store anatomiske avvik som foreligger . Symptomene vil variere fra liten eller ingen halthet , til det at hunden ikke er i stand til bruke bakbeina p en skikkelig mte. Jo hyere grad , jo tydeligere symptomer og jo vanskeligere behandle .

Medial patella luksasjon

Denne formen for patella luksasjon er den vanligste hos miniatyrhunder . En kan klassifisere medial luksasjon i fire grader :

Grad 1 : Patella ligger p plass , men lar seg luksere p utstrekt ben , og glipper tilbake p plass med en gang . Mange av hundene som har grad 1 , forblir symptomfrie . Det er her sm avvik fra normal utvikling av bakbeinet .

Grad 4 : Patella er permanent luksert og lar seg ikke legge p plass .

Grad 3 : Patella er permanent luksert . Den kan legges tilbake p plass p strukket ben , men lukserer igjen ved byning
Grad 2 : Patella ligger vanligvis normalt , men lukseres lett og glipper ikke tilbake p plass . Den forblir luksert til den legges tilbake p plass manuelt eller at led- det strekkes .

Lateral luksasjon

Lateral luksasjon rammer frst og fremst strre hunderaser . Lateral luksasjon graderes p samme vis som medial luksasjon . Nr det gjelder sm hunder som fr lateral luksasjon , s oppstr denne luksasjonen p et senere tidspunkt i hundens liv , gjerne i alderen 5 - 8 r . Vanligvis er ikke dette som flge av anatomiske avvik , men som flge av en svekkelse av bltvev , muskulatur og muskelhinner . Dette vil da kunne fre til luksasjon av patella .

Patellaluksasjon finnes hos de fleste hunderaser . En finner en overvekt av lidelsen hos miniatyrrasene , spesielt dvergpuddel , pomeranien og papillon . Det ser ut som om tisper er mere utsatt for patella luksasjon enn hanhunder .

En regner patellaluksasjon som en arvelig lidelse . Arvens betydning for denne lidelsen er enn ikke helt kjent , da det ikke er forsket srlig mye p dette . Frekvensen av lidelsen har lett for ke i takt med en rases popularitet . Dette fordi det ofte kan vre en del innavl innen rasen

Picture
Picture
Picture
Illustrasjonene viser:
verste bilde = Normal Patella
Mellomste bilde = Medial Patellaluksasjon
Nederste bilde = Lateral Patellaluksasjon

1: Patella (kneskjellet)
2: Lrbenet
3: Leddbndet
4: Leddbndets feste til leggbenet
5: Medial luksasjon
6: Lateral luksasjon

FOREKOMST

Patellaluksasjon sees hos de fleste hunderaser og ogs hos katt, men ved gjennomgang av registrerte pasienter ved Norges Veterinrhgskole fra 1971 til 1987 gr det fremat kun for et ftall raser representerer lidelsen noe problem. I materialet er det overvekt av skalte miniatyrraser som dvergpuddel, pomeranian og papillon. Av strre raser dominerer chow chow, flatcoated retriever og irsk ulvhund. Dette bilde kan imidlertid endres over tid.

Betraktes tallene for 1971-79 og 1980-87 hver for seg, viser de en stabil forekomst blant miniatyrhunder, mens strre hunder som flacoated retriever, newfoundlandshund, pyrineerhund og st.bernhardshund ker i antall. Det er her spesielt interessant merke seg at rasen flatcoated retriever ikke fantes i materialet fra 1972-79, men totalt for hele 16-rsperioden ble den bare forbigtt av puddel i antall registrerte tilfeller.

Disse tallene sier ikke noe om hvorvidt patellaluksasjon er et kende problem for den enkelte rase, men er uttrykk for at problemet blir tydeligere nr rasen ker i popularitet og antall. Der arv spiller en rolle for forekomst av lidelsen, vil det imidlertid vre slik at frekvensen har lett for ke i takt med rasens popularitet. Dette fordi det ofte er en betydelig innavl innen rasen.

Patellaluksasjon registreres oftes i ung alder. Det er angitt at lidelsen forekommer p begge bakbein samtidig, bilateralt, i ca. 25% av tilfellene. I Norges Veterinrhgskoles materiale over 133 opererte hunder ble 33% operert p begge bakbein samtidig. I flere underskelser er det tydelig overvekt av tisper. Dette er ogs tilfelle ved Norges Veterinrhgskole.

SYMPTOMER, KLINISKE FUNN

De fleste tilfellene av patellaluksasjon blir oppdaget fordi hunden begynner halte. Haltheten kan imidlertid variere fra periodevis litt halt til at hunden overhode ikke trr p foten. Det mest penbare funn i tillegg til haltheten er at patella er luksert eller lett kan lukseres.
Her er det imidlertid fallgruver. Det er ikke uvanlig at hunder har patellaluksasjon uten vise nevneverdige symptomer. Funn av patellaluksasjon p en hund som halter m derfor ikke fre til at den egentlige rsak til haltheten, for eks. skade av kneleddets korsbnd, blir oversett.

Lidelsen forekommer ofte bilateralt. Det er derfor viktig alltid underske begge bakbein.

Det er ogs viktig merke seg at patellaluksasjon ikke er et resultat av forandringer i selve patella (kneet), men et resultat av forandringer i hele bakbeinet som til slutt frer til at patella lukserer. Det er ytterst sjelden at patellaluksasjon har skade som rsak, men skade kan utlse eller fremskynde luksasjon hos hunder med disponerende forandringer bakbeinet. Det faktum at disse forandringer egentlig er deformiteter som flge av en feilutvikling av bakbeinet, og som alts kommer gradvis i vekstperioden, forklarer hvorfor de fleste tilfeller oppstr eller oppdages i ung alder.

DIAGNOSTISERING

Klinisk deles patellaluksasjon inn i grader fra 1 ? 4 etter hvor deformiteter som foreligger
vurdere dette er like viktig som stille diagnosen ved kjenne p patella, fordi det ellers vil vre umulig velge riktig behandling. Generelt gjelder at symptomene blir tydeligere ved stigende grad.

GRAD 1

Patella ligger p plass, men lar seg luksere, deretter glipper den tilbake p plass. Mange av disse hundene forblir symptomfrie, mens andre utvikler en skalt habituell luksasjon. Det vil si at patella lukserer av og til og forrsaker halthet, men glipper tilbake i normal posisjon av seg selv, og hunden blir haltefri.
Det er her sm avvik fra normal utvikling av bakbeinet.

GRAD 2

Patella ligger som regel p plass ved underskelsen, men lukseres lett og glipper ikke tilbake p plass. Den kan ogs luksere spontant ved by og strekk av beinet. Legges patella tilbake p plass, blir den liggende.

Her vil det foreligger moderat krumming av tiba (leggbeinet) og femur (lrbeinet) og opptil 30% rotasjon av vre del av tiba (leggbeinet) (tibaplatet) slik at festet for det rette patellarligament ikke lenger ligger midt foran p tiba. Det vil vre hyppige episoder med luksasjon som gir lengere perioder med halthet.

Ubehandlet vil en grad 2 kunne utvikle seg til grad 3.

GRAD 3

Patella er permanent luksert. Den kan legges tilbake p plass p stukket bein, men lukserer igjen ved byning.
Det er tydelig krumming av femur (lrbeinet) og tiba (leggbeinet), og opptil 60 rotasjon av tibaplatet. Dislokasjon av quadricepsmuskelen kan oftes registreres, og det utvikles slitasjeforandringer i kneleddet. Patellafuren er som regel grunn. Hunden bruker beinet, men kan ikke srekke kneleddet normalt og vil som regel halte tydelig.

En grad 3 kan utvikle seg til grad 4.

GRAD 4

Patella er permanent luksert og lar seg ikke legge p plass. Uttalt krumming av femur (lrbeinet) og tiba (leggbeinet) og 60-90 rotasjon av tibaplatet. Det er grunneller manglene patellafure. Det er som regel ikke mulig strekke ut kneleddet p grunn av dislokasjon (feilplassering) og permanent forkorting, kontraktur, av quadricpsmuskelen. En slik hund vil vre sterkt invalidisert og ha abnorme bakbeinsbevegelser eller vre helt ute av stand til g p beinet..

BEHANDLING OG PROGNOSE

Valg av behandling vil vre et valg mellom et stort antall beskrevne kirurgiske inngrep. Disse tar dels sikte p korrigere anatomiske defekter, mens andre bestr i forskjellige mekaniske lsninger som skal hindre patella i luksere til tross for eksisterende defekter.

DE VANLIGSTE METODENE ER:

Innsetting av kunstig sideligament (leddbnd) til patella, eller forskjellige metoder for innstramming lrfascien.

Flytting av det rette patellarligaments feste p tiba.

Remodellering av patellafuren, som regel i form av en fordypning av denne.

Oppretting av femur og tibaknoklene for korrigere krumming og rotasjon.

Disse metodene brukes hver for seg eller i kombinasjon. Det er derfor logisk knytte valg av behandling og vurdering av utsikt til helbredelse, prognose, til den kliniske inndeling i luksasjondgrader.

GRAD 1

Ingen behandling med mindre hunden er mye plaget av halthet, eller lidelsen er p vei til utvikle seg til grad 2. innstramming av lrfascien eller innsetting av kunstig sideligament er som regel tilstrekkelig.

GRAD 2

Innsetting av kunstig sideligament er som regel tilstrekkelig p sm hunder. Flytting av patellarligamentfestet eventuelt i kombinasjon med sideligament gir best resultat p store hunder.

GRAD 3

En kombinasjoner av teknikker er ndvendig for godt resultat, som flytting av patellarligamentfestet og kunstig sideligament. Lrfascien og leddkapselen m ofte gjennomskjres p langs p den siden patella ligger for lagt den p plass i patellarfuren. Dette kalles kapsulotomi og gjres alts medialt for patella ved medial luksasjon og lateralt for patella ved lateralt luksasjon.

Ved grunn eller manglende patellarfure m remodellering av denne vurderes.

GRAD 4

Oppretting av krumme og roterte knokler vil vre ndvendig i tillegg til andre metoder for stabilisere patella. Varig stivhet i leddkapsel og muskulatur vil ytterligere komplisere behandlingen. Disse hundene er som regel sterkt invalidisert og blir oftes avlivet.

Hvorvidt mekaniske lsninger vil vre tilstrekkelig vil avhenge av hvor store belastninger de blir utsatt for. Dette igjen vil vre avhengig av hundens strrelse og graden av anatomiske avvik. Prognosen blir drligere med stigende kroppsvekt og luksasjonsgrad. Prognosen for en stor hund med grad 2 kan sledes vre drligere enn for en liten hund med grad 3.

Valg av metoder for korrigere uttalte anatomiske defekter vil ogs reise etiske og dyrevernmessige sprsml da dette i alvorlige tilfelle vil dreie seg om store, kompliserte inngrep som innebrer avskjring av bde femur og tiba og ofte p begge bakbein. I avlshygienisk sammenheng br det vurderes om det er riktig skjule en slik lidelse ved korrigere den kirurgisk.

RSAK For en kliniker vil hunder med patellaluksasjon fordele seg p fire grupper.

1. Sm og mellomstore hunder med medial luksasjon.
2. Mellomstore og store hunder med lateral luksasjon.
3. Sm hunder med lateral luksasjon
4. Hunder med medial luksasjon p grunn av skade.

Hunder i gruppe 1 vil dominere i antall og ha forandringer i bakbeinet som i figur 2B. Hunder i gruppe 2 vil ha forandringer som i figur 2C. Hunder i gruppe 3 og 4 vil vre tilnrmet normale som i figur 2A. Hunder i gruppe 4 vil dessuten i det akutte stadium ha symptomer som smerte, hevelse og forkt mengde leddvske i kneet som vil skille dem fra den type arvelig disponert lidelser som omtales her.

Arvens betydning for lidelsen patellaluksasjon er bare delvis forsttt. Utviklingen frem mot patellaluksasjon er ogs svrt forskjelligfor gruppe 1,2 og 3. tilstanden oppstr p grunn av feilaktig utvikling og utforming av knokler og sene/muskelfeste. Formen p knokkelen er styrt av arvelige faktorer, men beregning av arvebarhet innen de enkelte formene er ikke foretatt.

I gruppe 1 starter problemet med en for liten vinkel mellom femurhalsen og femurskaftet. Dette kalles coxa vara. Vesentlig p grunn av misforhold mellom trekkretningen i quadricepsmuskulaturen og retningen p femuraksen vil dette i lpet av vekstperioden fre til krumming og ogs ofte rotasjon av femur og tiba p en slik mte at patella lukserer medialt.

I gruppe 2 skjer det mottsatte. For stor vinkel mellom femurhalsen og femurskaftet, coxa valga, frer til krumming og rotasjon motsatt vei og lateral luksasjon. I tillegg vil det srlig p store hunder i gruppe 2 skje en mangelfull utvikling av femurs nederste del med liten lateral leddrulle og grunn patellarfure. Dette settes i forbindelse med rask vekst og lokal svikt i ernringen av dette omrdet. Det diskuteres om dette skjer uavhengig av en coxa valga eller om det ene utlser det andre.

I gruppe 3 skiller seg ut ved at lidelsen oppstr p et senere tidspunkt i livet, gjerne i alderen 5 til 8 r. Det foreligger her liten grad av anatomiske avvik, men en svekkelse av bltvev, muskulatur og fascier, frer til luksasjon
Str skrevet i boken Hund AVL og HELSE

Skrevet av veterinr:Lars Lnaas
Norges Veterinrhgskole, Institutt for smdyrsykdommerboy

Dvergpinscher

Opprinnelsesland/hjemland: Tyskland En forminsket utgave av pinscher uten vise dvergpregpreg. Elegant, kvadratisk, korthret.

Helhetsinntrykk;:

Viktige proporsjoner:

Kroppslengden svarer omtrent til mankehyden.

Hodets totale lengde (fra snutespissen til nakkeknlen) er halve kroppslengden (manken til haleansatsen).

Adferd/temperament:

Livlig, temperamentsfull, selvsikker og harmonisk, en velegnet familie- og selskapshund.

Hode:

Skalle: Kraftig og langstrakt uten sterkt fremtredende nakkeknl. Flat og rynkefri skalle. Neseryggens og skallens linjer parallelle.

Stopp: Lite, men tydelig markert.

Nesebrusk: Sort. Velutviklet.

Snuteparti: Formet som en stump kile. Rett neserygg.

Lepper: Sorte. Tettsluttende og stramme. Stramme munnviker.

Kjever/tenner: Kraftig over- og underkjeve. Saksebitt. Komplett tannsett.

Sterke og hvite tenner.

Kinn: Kraftige, men ikke for markerte.

yne: Mrke, ovale, sortpigmenterte. Godt tilliggende yelokkrender.

rer: Hyt ansatte. Strer. Hengende: V-formet, innerste rekant bret tett inntil kinnene, brettet likesidig forover, rebretten skal ikke ligge over skallen.

Hals:

Elegant buet, ikke for kort. Gr harmonisk over i manken.

Stram og trr halshud uten rynker eller folder.

Norsk Kennel Klub 2

Forlemmer:

Helhetsinntrykk: Kraftige, rette og ikke tettstilte sett forfra. Rette sett fra siden.

Skulder: Godt tilbakelagt og mest mulig skrstilt (ca. 50 mot horisontalplanet). Godt tilliggende mot brystkassen, meget muskuls og er med p danne manken.

Overarm: Godt tilliggende, kraftig og muskuls. Vinkelen mot skulderbladet ca. 95-105.

Albue: Godt tilliggende, verken inn- eller utoverdreid.

Underarm: Velutviklet og muskuls, rett sett fra alle sider.

Hndrot: Kraftig og stabil.

Mellomhnd: Kraftig og fjrende, rett sett forfra. Lett skrstilt sett fra siden.

Poter: Korte, runde, godt sluttede med hvelvede tr (kattepoter).

Sort, korte og kraftige klr. Harde tredeputer.

Kropp:

Overlinje: Lett fallende fra manken og bakover.

Manke: Hyeste punktet p overlinjen.

Rygg: Kraftig, kort og stram.

Lend: Kraftig. Kort avstand fra siste ribben til hoften gjr at hunden virker kompakt.

Kryss: Lett rundet, gr umerkelig over i haleansatsen.

Bryst: Moderat bredt, ovalt i tverrsnitt. Nr til albuene. Kraftig markert forbryst.

Underlinje/buk: Svakt opptrukket. Danner en vakker buet linje med brystkassen.

Hale:

Naturlig medfdt. Sabel- eller sigdformet nskelig.

Baklemmer:

Helhetsinntrykk: Skrstilte sett fra siden, parallelle sett bakfra, ikke tettstilte.

Lr: Moderat lange, brede og meget muskulse.

Norsk Kennel Klub 3

Knr: Verken inn- eller utoverdreide.

Underlr: Lange og kraftige, senete, gr over i en kraftig hase.

Haser: Utpreget velvinklete. Kraftige og stabile. Verken inn- eller utoverdreide.

Mellomfot: Loddrett mot bakken.

Poter: Noe lengre enn forpotene. Godt sluttede med hvelvede tr.

Sorte og korte klr.

Bevegelser:

Dvergpinscheren er en traver. Stram og forholdsvis stabilrygg under bevegelse. Harmoniske, sikre, kraftfulle og frie bevegelser med god steglengde. Typisk for trav er jordvinnende og flytende bevegelser med kraftig fraspark og god steglengde i fronten.

Hud:

Stramt tilliggende over hele kroppen.

Pels:

Hrlag:

Kort og tett, glatt tilliggende og skinnende uten bare flekker.

Farge:

Ensfarget: Hjorterd, rdbrun til mrkerdbrun

Sort og tan: Lakksort med rde eller brune (tan) tegninger.

nskelig med s mrke og varme godt avgrensede tantegninger

som mulig. Tegninger fordelt som flger: Over ynene; p strupen; p forbrystet som to trekantede klart avgrensede flekker; p mellomhnden; potene; innsiden av bakbena og rundt anus.

Strrelse og vekt:

Mankehyde: 25-30 cm

Vekt: 4-6 kg

Feil:

Ethvert avvik fra foregende punkter skal betraktes som feil.

Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er

i relasjon til rasebeskrivelsen.

-For lett eller for grov. For hy- eller lavbent.

-Grov, rund skalle. Rynker.

-Kort, snipete eller smal snute.

-Tangbitt.

-For lyse, for sm eller for store yne.

-rene lavt ansatte, lange, eller forskjellig bret.

-Ls halshud.

-For lang og svak rygg, svai rygg.

-Karpelend. Avfallende kryss.

Norsk Kennel Klub 4

-Lange poter.

-Passgang. Hye forbensbevegelser.

-Tynn pels.

-l p ryggen (sort stripe fra nakken til halen), sort sadel og alle bleke nyanser.

-Strrelsen over eller under inntil 1 cm av oppgitte ml. - Manglende kjnnspreg.

-For luftig kroppsbygning.

-Eplehode.

-Ikke parallelle hodelinjer.

-Utoverdreide albuer.

-Understilt. Steil bakpart, hjulbent. Kuhaset.

-Strrelsen over 1 cm men mindre enn 2 cm av oppgitte ml.

Hunder som viser tegn p aggressivitet og/eller har fysiske defekter som pvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

-Omvendt kjnnspreg

-Over- eller underbitt, kryssbitt.

-Grove kroppsfeil, pels eller farge.

-Over eller under 2 cm fra oppgitt ml.

-Skyhet, mistenksomhet, nervsitet.

Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler p normal plass.

Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard.

indie

Kos og innetid.

Det blir tid til mye kos med hundene inne n som dagene er korte og mrke.

Gleder meg til ettermiddagene blir lysere, og vi kan vre mere ute. Gleder meg til ta fatt p trening med hundene, bde lydighet med Kiss og utstillingstrening sammen med valpekjperne mine.

Det er ikke enkelt f trimmet hundene skikkelig n om dagen, da det er tykke lag med is uansett hvor man gr. Syns bare all sn og is kan regne bort jeg n. . .

Store jentene mine Kiss og Peach.

Vr herlige Doberman frken :)



Bilde av vr herlige mopse frken Daisy :)



Hvordan lre hunden at utstilling er gy?

Hvordan lre hunden

at utstilling er gy?

Norge er representert. Arrangementet har lokket mange hunder,eiere og tilskuere. I noen av ringene er stemningen og spenningen til ta og fle p. Publikum trenges rundt ringen, det er hunder,barn, folk overalt. Styen ligger som et sus i hallen der utstillingen foregr. Det er tid for vinnerklasse for hannhundene i labrador-ringen, det er mange hunder som kjemper om det etterlengtede certet.

Dommeren har vrt sjeners med CK og det er 18 hannhunder i ringen, en stor klasse. Ringesekretren ordner i rekkene og innen noen minutter str alle hunder med sine eiere i rett ordning.

Dommeren stiller seg opp i midten av ringen og gransker rolig alle hundene, blikket vandrer langs den store ringen av logrende hunder.

Hun sier ikke noe, bare studerer den lange raden av de hundene hun har likt best i bedmmelsen s langt. S stopper hennes blikk opp p en av hundene, en gul hann, han str i perfekt balanse, helt stille og logrende. Hundens blikk er dypt festet p sin eiers ansikt, hunden lar seg ikke forstyrre av styen rundt om han. Eieren str med sin

hund i slakt bnd, de har en fin yekontakt, eieren ler og det ser ut som om ekvipasjen koser seg. Hunden er pen, korrekt i strrelse og fin kondisjon. Ekvipasjen utstrler harmoni og samspill. Dommerens

yer fortsetter vandre, men et blikk blir da og da kastet p hunden som lokket hennes oppmerksomhet i det hun gransker alle hundene.

Hele tiden str hunden like flott, og med samme fine kontakt med sin eier. I slutten av rekken finner dommeren enda en hund hun

liker veldig godt, og hun plukker dem ut i midten sammen med tre andre. Det er disse fem hunder som skal kjempe om certet i dag!

De andre i klassen trekker ut fra ringen og det er n det gjelder: Hvem skal vinne? Den gule hannen str n som nummer tre av de som er igjen og dommeren gransker dem igjen. Hun gr langs hundene for sjekke hodene og uttrykkene en siste gang. Den frste hunden snuser i bakken i det hun kommer og hun fr ikke sett hodet skikkelig. Hund nummer to str stille, men eieren str s nre hunden sin at hun vanskelig kan se hodet fra sin plass skrtt foran hunden. S er det den gule hannen, hans eier tar et lite steg til siden i det hun kommer og hunden str stille, dommeren kan se hundens hode og uttrykk uten forstyrrelse fra eieren eller noen annet. S sjekker hun de to resterende og stiller seg s igjen i midten. Den siste hannen er en av kandidatene, men hans eier blir nervs og mister godbitene p gulvet. Hunden begynner snuse etter dem og eieren klarer ikke f han til st igjen. Det str mellom disse to hundene, og hele tiden da hun ser p dem str den gule hannen perfekt, det ser ut som om han vil vinne! Hun tar sin beslutning, dette er dagens vinnende hund - alt bare strler om ekvipasjen! Dommeren vinker frem sin favoritt til frste plass og jubelen bryter ls rundt ringen!?

TIPS: Ikke fr godbiten for hyt over hodet p valpen, da vil den nemlig ?automatisk? sette seg og det er ikke det vi nsker med denne velsen.

Uansett om man starter med en valp eller en voksen hund er det viktig at man i starten kun ver i korte perioder av gangen, p en voksen hund gjr du p akkurat samme mte, hold godbiten foran hunden i en slik hyde at den naturlig blir stende og godsnakk med den slik at du fr den til logre, s fort den logrer med halen roser du hyt og tydelig og gir godbiten. Selv om ikke alle raser behver logre nr de skal stilles opp er det viktig f frem glede i hunden og f den til ha det gy sammen med deg. v da p den halefringen som rasen din skal ha p samme mte som logringen. Hunden skal ha godbit hver gang den gjr velsen riktig i starten.

TIPS: Dersom hunden din har lett for sette seg nr du skal ve p dette kan du prve starte med sette deg nedved siden av hunden nr du skal ve,bruk en hnd til holde godbiten foran

Hunden og den andre hnden kan du bruke til sttte/ holde oppe hunden under maven slik at den ikke setter seg.

Etter hvert lar du vre holde hnden konstant under magen, men vr klar til sttte den om den forsker sitte.

Etter hvert som du fler at hunden forstr ordene ?st pent? (OBS! M sies med lys og positiv stemme slik at det ikke forveksles med kommandoen ?st? fra for eksempel lydighetstrening) stiller du deg foran hunden slik at den str pent og ser opp p deg, pass p at du varierer hvor lenge hunden m st stille fr den fr godbiten og husk stille deg med litt avstand til hunden slik at den ikke blir stende se rett opp. Dersom hunden blir stende se rett opp vil den f en unaturlig vinkel p halsen, som igjen delegger bde for helhetsinntrykket av overlinjene og for hundens uttrykk. Jo mindre hunderase du har jo mer avstand m du ha til hunden.

Etter hvert kan man bruke ?nei? da den

flytter et bein eller begynner g mot deg, men da m du frst vre sikker p athunden har forsttt hva du egentlig er ute etter. Men husk, det er som regel best vre meget positiv mot hunden i treningen.

Og for all del, ikke undervurder betydningen av saftige godbiter. Tenk p det at nr du kommer p en utstilling er det fullt av andre folk og hunder der og det betyrat det ogs er en million dufter der som hunden helt sikkert har lyst til studere nrmere, da er det viktig ha godbiter som lukter og ikke minst smaker enda bedre!

Plse, vaffel eller kjttboller er manges favoritt da det gjelder godbiter p utstilling, etter en hel dag i utstillingsringen med diverse godis i lommene fler man seg ofte som en ille luktende kjttbolle selv da dagen er over, men om det er det som skal til for f hundens fulle oppmerksomhet s er det absolutt verdt det.

Pass p at du ikke bruk disse supergodbitene p annet enn trening der du vil f frem maks motivasjon av hunden,

og ikke bruk de p utstillingsdagen fr du kommer inn i ringen.

TIPS: Hunder blir innimellom lei godbitene, da til noe annet som er mer spennende. Det kan ogs vre lurt ha en reservegodbit i lommen (annen smak) det at hunden blir lei en godbit kan ogs skje inne i ringen, men ved ha en reservegodbit er du beredt.

En del hunder stivner litt inne i ringen, dvs de setter yene i sin eier og str helt stille, men uten logre. Prv snakk med hunden og f den i godt humr, klikkertrening kan vre en god treningsmetode. v p at hunden skal st stille og logre, nr den s vidt vifter med halen klikker du og gir godbit. Fortsett til nsket ?logrefrekvens? er innvd. Hvis du har lrt hunden raskt stille seg riktig, men den har en tendens til stoppe

logre, kan det vre lurt la den flytte p seg rett fr dommeren kommer. Hunden holder ofte halen oppe etter ha beveget seg. Tren p dette slik at dere ikke forstyrrer hunden bak eller foran hvis dere gjr dette i ringen.

TIPS: Lr hunden danse, dvs at du lrer hunden snu seg etter sin egen hale i en liten ring, dette tar liten plass

BLA

?You never get a second chance to make a first impression? Pernille viser her samme hund,samme dag men gir to forskjellige intrykk. Hvis DU var dommer-hvem ville du valgt?

i ringen og hunden syntes det er gy og vil da logre nr den stiller seg opp igjen. Du lrer hunden danse ved fre godbiten foran nesen p hunden i en liten ring og si danse, gi godbiten nr hunden gr en liten runde etter dinhnd. Tilslutt kan du lage en sirkel med hnden din og si ?danse? og hunden snur seg og er klar med logrende hale.

Nr du s fler deg trygg p at hunden kan st stille i korte og lengre perioder kan du begynne sette krav til at den skal st korrekt.

Ta ett skritt til siden for hunden slik at du fr et overblikk og ser om den str riktig (vi kommer tilbake til hva som er ?riktig?

senere i serien). S flytter du p det som er feil. Str hunden med et bakben for langt frem, kan du sette din fot foran det benet som er feil og skyve det forsiktig bakover, ikke tramp p hundens tr, ingen liker bli trkket p trne. Men len deg mot det du vil ha flyttet bakover, etter hvert lrer hunden seg disse tegnene og flytter lett p det du nsker flytte. Dersom du nsker flytte ett ben fremover bruker du godbiten og drar denne fremover mot deg slik at hunden naturlig flytter seg etter. Pass p at du ikke drar godbiten for mye fremover for da flytter hele

hunden seg. Og som ellers er det super viktig rose nr hunden gjr det man nsker.

TIPS: Dersom hunden str feil med mer enn ett ben kan du like godt ta ett skritt frem slik at den fr en ny sjanse til stille seg opp, men pass p at du ikke gr for nr konkurrentene dersom

dere er flere inne i ringen, det er viktig

ta hensyn til sine konkurrenter, men samtidig er det meningen at man skal f vist sin hund p best mulig mte.

For at hunden skal vre uthvilt og klar til den skal inn i ringen er det lurt la hunden ligge i bur. Den lrer fort slappe av i buret og er med det pigg nr den skal i ringen. Er det en stor klasse med mange hunder og dere er blant de frste er det smart legge hunden tilbake i buret da de andre hundene bedmmes. Da er hunden klar for en ny runde nr dere skal inn i konkurransen.

Og til sist er det som med s mye annet her i livet - hvis DU koser deg i ringen og trives med utstilling - ja da smitter dette av p hunden! Hvis DU fler deg trygg p hvordan du skal vise din hund kan duslappe mer av og konsentrere deg mer om din hund og mindre p det rundt omkring!

G inn i ringen og ha det GY

Hundeutstilling, hva er det?

Utstilling

Hundeutstillinger er svrt viktig for bedmme resultatet av avlen.

Godt konstruerte hunder vil kunne fungere langt bedre enn hunder som har drlig konstruksjon.

Mange skjelettproblemer og slitasjelidelser skyldes nemlig at hundene er for drlig konstruert, og slike hunder vil ofte fungere drlig i samfunnet.

Den viktigste bruksegenskapen hos norske hunder er nemlig at den skal kunne fungere som familiehund, bde mentalt og p turer i skog og mark.

For mange er ogs hundeutstilling en spennende hobby, bde nr det gjelder selve konkurransen og miljet omkring.

Her treffer du andre hundeeiere som du kan utveksle erfaringer med, du fr sett andre hunder av din egen rase og andre raser og du blir kjent med mennesker som ogs har interesse for hund.

Kanskje fr du se mor og far til hunden din, ssken eller andre slektninger.

NKK og NKKs medlemsklubber arrangerer et stort antall arrangementer i lpet av ret.

Noen av disse er offisielle, skalte terminfestede utstillinger. Aktiviteter som er offisielle kalles "terminfestede" fordi du finner oversikt over disse i terminlisten.

At arrangementet er offisielt betyr at resultatene registreres i DogWeb og titler stambofres.



Terminfestedeutstillinger er flgende:

  • Internajonal utstilling (hvor CACIB, instilling til internasjonal championat deles ut)
  • Utstillinger arrangert av rase- og distriktsklubber
  • Spesialutstillinger som arrangeres av raseklubber for sin(e) rase(r), og hvor klubben tildeles skalt "stort" certifikat

I tillegg til offisielle arrangementer finnes det mange uoffisielle:

  • Open Show - det konkurreres ikke om certifikat
  • Match Show - en utstilling etter utslagsmetoden der to og to hunder mtes etter cup-prinsippet
  • Valpeshow - utstilling for de yngste hundene

Flg med annonsene og aktivitetskalenderen i Hundesport, i klubbenes egne blad og p klubbenes nettsider for hvilke arrangementer de skal arrangere



Hundeutstilling, hva er det?

Utstilling

Hundeutstillinger er svrt viktig for bedmme resultatet av avlen.

Godt konstruerte hunder vil kunne fungere langt bedre enn hunder som har drlig konstruksjon.

Mange skjelettproblemer og slitasjelidelser skyldes nemlig at hundene er for drlig konstruert, og slike hunder vil ofte fungere drlig i samfunnet.

Den viktigste bruksegenskapen hos norske hunder er nemlig at den skal kunne fungere som familiehund, bde mentalt og p turer i skog og mark.

For mange er ogs hundeutstilling en spennende hobby, bde nr det gjelder selve konkurransen og miljet omkring.

Her treffer du andre hundeeiere som du kan utveksle erfaringer med, du fr sett andre hunder av din egen rase og andre raser og du blir kjent med mennesker som ogs har interesse for hund.

Kanskje fr du se mor og far til hunden din, ssken eller andre slektninger.

NKK og NKKs medlemsklubber arrangerer et stort antall arrangementer i lpet av ret.

Noen av disse er offisielle, skalte terminfestede utstillinger. Aktiviteter som er offisielle kalles "terminfestede" fordi du finner oversikt over disse i terminlisten.

At arrangementet er offisielt betyr at resultatene registreres i DogWeb og titler stambofres.

Les mer i arkivet Januar 2011 Desember 2010
hits