Den nyfødte valpen.

Valpen

Den nyfødte valpen er blind døv og hjelpeløs. Vesentlige deler av hjernen til valpen er inaktiv de første ti dagene. Øynene er lukket og ørekanalen er tett. Aktiviteten dreier seg i begynnelsen om å spise og sove. En frisk valp ligger imidlertid aldri helt stille, selv i dyp søvn rykker det stadig i kroppen.

Temperaturreguleringen er dårlig utviklet hos en nyfødt valp. Anbefalt temperatur i valperommet er 20- 22 grader. Blir det varmere vil tispa stadig forlate valpene fordi hun synes det er for varmt. Små hunderaser kan ha det noen grader varmere. Det er viktig at underlaget alltid er tørt. Den lille valpen flytter seg fra eller til en varmekilde etter som den er for varm eller for kald. Dersom valpene klumper seg sammen er det et tegn på at det er for kaldt i rommet. Valpen er avhengig av stimulering fra tispa for å tisse og ha avføring den første uka. Den er imidlertid god til å søke etter mat og smakssansen er trolig godt utviklet.

Valper vil begynne å gå når de er en uke gamle. Innen de er to uker er de relativt stødige.

Når valpene er 2- 3 uker gamle skjer det store forandringer. Øynene åpner seg gradvis fra 2- 3 ukers alder. Valpen ser i begynnelsen svært lite. Når den er tre uker ser den godt. Frem til da bør den skjermes for sterkt lys. Ørekanalen begynner å åpnes ved en ukes alder, og man ser litt flass i øregangen. Ved tre uker hører den ganske godt.

Ved tre ukers alder begynner den sosiale perioden i valpens tidlige liv. Sosialiseringen varer frem til valpen er 12 uker. De sosiale erfaringene den gjør i denne perioden er avgjørende for valpen i fremtiden. Valpen må lære at den er en hund, gjennom kontakt med søsken og mor. Jevnlig kontakt med mennesker i denne perioden gjør at vi ansees som deler av flokken. Hver valp må håndteres for seg, taes opp og få positiv menneskelig kontakt flere ganger hver dag. Gjennom lek og slåssing med kullsøsken og korreksjoner fra moren lærer valpen hundespråket. En valp er aller minst skeptisk til nye ting som fem uker gammel. Dett kan være et godt tidspunkt å besøke sin nye valp? En valp som blir skremt i denne perioden vil huske det for resten av livet.

 

Komplikasjoner hos den nyfødte

 

Blødning fra navlestrengen

Stoppes med en bomullstråd, eller ved at man trykker mot navlen med en klut i 5 minutter.

 

Væske i lungene

Valpen kan få fostervann i lungene. Den vil da få problemer med å puste, være tungpustet og puste med mye lyd. Det mest effektiv er å ta valpen i begge hender og ?slynge? væsken ut. Legg valpen i hånden slik at hodet og nakken støttes av ringfingeren og pekefingeren og underkjeven av tommelen. Den andre hånden legges oppå valpen slik at man holder den godt inne i hendene. Så fører man valpen oppover og bak hodet og så fører man den frem og ned i en rask bevegelse for å få fostervannet ut av lungene. Dette må gjentas mange ganger. Fostervann i lungene kan utvikle seg til lungebetennelse og kan kreve behandling av veterinær med antibiotika, men mest sannsynligvis vil den lille valpen dø hvis man ikke får ut vannet..

 

Valpen er slapp

Dette er vanlig ved keisersnitt, men også vanlig hos fødte valper, særlig dersom fødselen har dratt i langdrag. Masser valpen over hjertet og rist den litt i nakkeskinnet. Det kan være nødvendig å ta litt hardt i en slik valp for å vekke den tilbake til livet. Hvis valpen er for slapp til å ta til seg næring må den ha hjelp til å overleve. Råmelk fra moren er svært viktig. Eventuelt kan man tappe litt blod fra tispa (hos en veterinær) og gi dette til valpen. Det er viktig at det første valpen spiser enten er råmelk eller blod fra tispa ellers vil den få et dårlig immunforsvar de første 8 ukene i livet. Valpen bør også få glukose og så fores med flaske. Dersom den ikke viser tegn på betydelig bedring på tre dager må man anse valpen for å være for svak til å klare å leve opp.

 

Urolige valper

Urolige valper er et tegn på at noe er galt, enten med en eller flere valper eller med tispa. Tispa kan for eksempel ha lite melk, jurbetennelse, diaré, livmorinfeksjon eller være dårlig til å ta seg av valpene. Dersom hun ikke stimulerer valpene i rumpa vil de ikke klare å gjøre fra seg den første uken. Da må man massere valpene i buken og i rumpa med en bumullspinne fuktet med parafin. Det må masseres forsiktig fra buken opp mot anus til avføringen kommer. Iblant må man bruke klyster. Barneklyster kan kjøpes på apoteket og er veldig effektivt.

Hvis alle valpene er urolige kan det også skyldes feil temperatur i rommet.

Hvis en enkelt valp er urolig er det trolig noe galt med den.

 

Ganespalte

Ganespalte forekommer hos valper. Urolige og slappe valper må alltid sjekkes for ganespalte. Dette er en utviklingsfeil som gjør at valpen ikke klarer å suge. Det vil komme melk ut av nesa på valpen når den prøver å få i seg mat. Disse valpene må oftest avlives.

 

Fading puppy syndrom

Denne betegnelsen brukes på en tilsynelatende frisk valp som dør før den er to uker. En slik valp sover mye uten de normale rykningene under søvnen. Den legger heller ikke på seg. Man vet altså ikke hvorfor en slik valp er syk og det er dermed vanskelig å behandle. Tilførsel av næring eventuelt ved sondeforing er viktig. Injeksjoner med væske og glukose under huden kan også hjelpe.

 

Navleinfeksjon

Dersom navleområdet blir rødt, hovent og fylt med gult puss, har det oppstått en infeksjon. Området bør da vaskes med et desinfiserende middel og muligens trengs det generell antibiotikabehandling. En infeksjon kan spre seg til bukhulen og til resten av kroppen gjennom en blodforgiftning, en neonatal sepsis.

 

Bakterielle infeksjoner ? sepsis

En slik infeksjon vil spre seg til hele kroppen med blodet. Av og til kan valpen dø uten noen varslende symptomer på sykdom. Andre ganger kan man se sutring, slapphet, diaré, pusteproblemer, snørring og frysing. En slik infeksjon kan komme fra tarmen ved fordøyelsesproblemer, fra lungene ved forkjølelse, fra navlen eller urinveiene ved infeksjoner her, eller kan altså oppstå uten noen opplagt årsak.

 

Diaré

Årsaken til diaré hos valper er ofte sykdom hos tispa. Ofte er det da nok å behandle henne, men ofte må valpen også behandles. Hos små valper kan diaréen skyldes virusinfeksjoner med virus som finnes i miljøet som parvovirus, eller infeksjon med ulike normale bakterier. Hos eldre valper kan årsaken være dårlig fôr, for eksempel oppbløtt tørrfôr som har stått for lenge og gjæret, eller fôr med dårlig kvalitet. Det kan også skyldes innvollsorm. Alle valper og valpetisper må ormebehandles. Valpene får i seg egg over morkaka mens de enda er fostre, og senere fra melken. Første behandling bør skje før valpene er tre uker og deretter hver tredje uke til valpen har vært på egenhånd uten mora i en måned.

Zoolac er et godt middel mot diaré hos valper. Dette er et probiotika som inneholder gunstige bakterier for en normal mage- og tarmfunksjon. Dette kan kjøpes hos dyrlegen. Det er sjelden nødvendig å ta valpen vekk fra mora, og det gjør ingenting at den drikker melk selv om den har diaré. Det er viktig at den får i seg næring når den er syk! Eventuelt kan man gi valpen ekstra tilskudd med elektrolyttblanding for dyr, for den mister mange elektrolytter over tarmen når den har diaré.

 

Forstoppelse

Iblant hender det at valpen får forstoppelse selv om tispa steller godt med den. Risikoen for dette øker dersom tispa har for lite melk og valpen får melkeerstattning. Slike valper blir urolige og oppblåste i buken. Disse kan behandles med barneklyster som fåes kjøpt på apoteket. Klysteret kan gis etter vekt på samme måte som til spedbarn. I tillegg kan man gi litt renset parafin i maten og litt probiotika som Zoolac.

 

Valpefurunkulose

Dette er en hudsykdom som forekommer hos valper fra 3 uker til 12 måneder, som regel hos valper under 16 uker. Dachs, Golden, Pointer og Labrador er spesielt utsatt. Valpen får små hevelser, som etter hvert blir til kviselignende byller i hode- og nakkeområdet, spesielt på lepper, øyelokk og ører. Den får også øye- og ørebetennelse. Lymfeknutene på halsen kan bli svært hovne og sprekke opp og det vil tyte puss ut. De utsatte hudområdene vil bli hårløse, tørre og røde. Det kan også skje i huden rundt kjønns ? og analåpningene og mellom tærne. Noen ganger har valpen feber. Sykdommen må behandles med kortison i høye doser i to uker, ellers kan sykdommen faktisk være dødelig. De såre områdene bør vaskes forsiktig. Ofte må valpen også få antibiotika.

 

Herpesvirusinfeksjon

Valpen kan infiseres med herpesvirus over morkaka inne i moren, under fødselen eller fra mor og søsken senere. Dersom valpene smittes før de er en uke gamle vil de sjelden overleve og vil ofte vise nervøse symptomer. Denne sykdommen affiserer hele kroppen hos en valp, og symptomene er nedsatt matlyst, sutring, gulgrønn diaré, forkjølelse, magesmerter og ukoordinerte bevegelser. De har ikke feber. Iblant klan man se små røde flekker i slimhinnene og tannkjøtt som ikke forsvinner når man trykker på de. På lepper og kjønnsåpning kan det være små sår, og også på resten av huden. Det kan være ødem eller væskeansamling under buken. Hvis valpen er eldre enn 3-5 uker når den smittes vil den utvikle milde eller ingen symptomer. En valp som får kraftige symptomer vil oftest dø innen 24-48 timer.

 

Svømmere

Valper vil begynne å gå når de er en uke gamle. Innen de er to uker er de relativt stødige. Enkelte valper klarer ikke å komme seg på bena. De padler isteden bortover gulvet, ?svømmende?. Det er ofte store valper som rammes, i små kull. Den egentlige årsaken kjenner man ikke. Hvis man binder bena på valpen sammen ved hjelp av elastiske bandasjer, slik at den ikke får ?svømt? vil de ofte bli bra igjen. Bakbena bindes sammen ved hasene med en avstand på 4-7 cm avhengig av valpens størrelse. Det samme gjøres med forbena. I løpet av et par dager vil tilstanden ha bedret seg.

 

Næringstilskudd til spedvalper

Dersom tispa har for lite melk må valpene tilleggsfores. Sammensetningen av dette foret er viktig, fordi tispemelken er rik på både proteiner og energi. Verken kumelk eller geitemelk er godt nok som erstatning, men geitemelk kan brukes som et tilskudd.

 

Oppskrift på melkeblanding til valp:

0,8 l helmelk

0,2 l husholdningsfløte (12 % fett)

1 eggeplomme

1 barneskje sanasol

6 g kalsiumlaktat + kalsiumfosfat

 

Dette blandes godt og tilsettes 1 ss 20 % sitronsyre. Dette surgjør melken, den skiller seg og blir finfnokket.

Oppbevares i kjøleskap i maks et døgn. Varmes til kroppstemperatur før bruk. Gis med tåteflaske. Til helt små valper kan man bruke en pipette som man får på apoteket.

Dersom tispa ikke har melk i det hele tatt gis dette hver 4. time = 6 ganger i døgnet. De første 10- 14 dagene, og deretter 4- 5 ganger i døgnet samtidig som man gradvis går over til fast føde. Denne faste føden kan være tørrfor beregnet på valper av små raser (uansett rase, men dette er det kraftigste foret til valp) som moses eller males på hurtigmikser og blandes med melken slik at det blir en grøt. Litt barnegrøt kan også tilsettes de første dagene.  Slik blanding kan altså begynne å gis allerede fra 2 ukers alder. Mengden valpen får må vurderes etter valpens trivsel og tilvekst. Dersom magen kjennes god og full, avføringen er normal og valpen virker fornøyd har den fått nok mat.

 

Mengde melkeblanding i % av kroppsvekten per dag dersom den ikke får noe morsmelk: (NB veiledende!)

0-3 dager                                  15-20

7 dager                                     22-25

14 dager                                   30-32

21 dager                                   35-40

 

Vaksinering og ormebehandling

Alle valper og valpetisper må ormebehandles. Tispene har orm som ligger i dvale i kroppen og aktiveres av de hormonelle endringene som finner sted i kroppen under en drektighet. Valpene får i seg egg over morkaka mens de enda er fostre, og senere fra melken. Første behandling bør skje før valpene er tre uker og deretter hver tredje uke til valpen har vært på egenhånd uten mora i en måned.

Valpene får også i seg antistoffer fra moras immunforsvar med råmelken de første timene etter fødselen. Dersom mora ikke har melk må valpen få i seg litt av blodet hennes. Denne maternelle immuniteten fra mora er dermed sterkest de første ukene og avtar så etter hvert som valpen blir eldre. Samtidig begynner valpen eget immunforsvar å produsere antistoffer. Rundt 6 ? 10 ukers alder er valpens nivå av antistoffer på det laveste. Valpens lager av maternelle antistoffer har begynt å brukes opp samtidig som valpens egne antistoffproduksjon ikke har kommet ordentlig i gang. Ved vaksinering er trigger man immunforsvaret til å produsere antistoffer av en spesiell type mot den ønskede sykdommen. De maternelle antistoffene vil imidlertid uskadeliggjøre vaksinen før det trigges noen antistoffproduksjon hos valpen. Det gjelder dermed å finne det riktige tidspunktet for vaksinering. Samtidig må man huske på at hver enkelt valp er forskjellig, har fått i seg forskjellig mengde råmelk og har ulik aktivitet i eget immunforsvar.

Generelt anbefaler vi man å vaksinere med parvovirusvaksine (evt kombinert med parainfluensavirus) ved 8 ukers alder. Dette er i tilfelle valpens immunforsvar skulle klare å reagere på vaksinen, og i tilfelle nivået av maternelle antistoffer ikke er så stort. Valpen må uansett vaksineres igjen ved 12 ukers alder. Denne vaksinen vil gi beskyttelse mot parvovirusinfeksjon, smittsom leverbetennelse, valpesyke og parainfluensa. Ved denne vaksineringen er man sikret en god respons fra valpens immunforsvar. Ved 16 ukers alder anbefales også en revaksinering med parvovirusvaksine for å sikre høy nok beskyttelse mot parvovirusinfeksjon. Beskyttelsen mot valpesyke og leverbetennelse er uansett god nok etter en vaksine ved 12 ukers alder.

 

Før man selger/leverer fra seg en valp

Før man leverer fra seg en valp er det viktig at den har vært sammen med mora i minst 8 uker, at den er ormebehandlet, vaksinert og har fått en helsesjekk hos veterinær.



Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hundehold

hundehold

40, Ålesund

Hund er livsstil for meg. Jeg har interesert meg for hund så lenge jeg kan huske og elsker disse trofaste firbeinte. Jeg vil gjerne dele mine opplevelser og erfaringer med andre hunde elskere :)

Kategorier

Arkiv

hits