Patellaluksasjon

Patella , dvs. kneskålen , skal normalt ligge i patellafuren rett foran på bakbeinet , på høyde med kne- leddet . Kneskålen skal ikke kunne skyves ut av patellafuren .
Med patellaluksasjon menes den tilstand da patella ikke lenger ligger stabilt på plass . Den glipper mer eller mindre lett ut av stilling , den lukserer . Dette kan skje på innsiden av kneleddet - medialt , eller på utsiden - lateralt . Patella luksasjon brukes også om den tilstanden der patella ligger på normal plass ,  men lett kan forskyves til siden . Det vanligste er at kneskålen lukserer medialt hos små raser og lateralt hos store raser , men det finnes selvsagt unntak fra denne regelen .
 
Patellaluksasjon er et resultat av feil utvikling av hele bakbeinet , og en vil derfor vanligvis kunne oppdage lidelsen i ung alder . Patellaluksasjon deles inn i 4 grader , alt etter hvor store anatomiske avvik som foreligger . Symptomene vil variere fra liten eller ingen halthet , til det at hunden ikke er i stand til å bruke bakbeina på en skikkelig måte. Jo høyere grad , jo tydeligere symptomer og jo vanskeligere å behandle .
 
 

Medial patella luksasjon

Denne formen for patella luksasjon er den vanligste hos miniatyrhunder . En kan klassifisere medial luksasjon i fire grader :

Grad 1 : Patella ligger på plass , men lar seg luksere på utstrekt ben , og glipper   tilbake på plass med en gang . Mange av hundene som har grad 1 , forblir symptomfrie . Det er her små avvik fra normal utvikling av bakbeinet .

 

 

Grad 4 : Patella er permanent luksert og lar seg ikke legge på plass .

Grad 3 : Patella er permanent luksert . Den kan legges tilbake på plass på strukket ben , men lukserer igjen ved bøyning
Grad 2 : Patella ligger vanligvis normalt , men lukseres lett og glipper ikke tilbake på plass . Den forblir luksert til den legges tilbake på plass manuelt eller at led- det strekkes .
 

Lateral luksasjon

Lateral luksasjon rammer først og fremst større hunderaser . Lateral luksasjon graderes på samme vis som medial luksasjon . Når det gjelder små hunder som får lateral luksasjon , så oppstår denne luksasjonen på et senere tidspunkt i hundens liv , gjerne i alderen 5 - 8  år . Vanligvis er ikke dette som følge av anatomiske avvik , men som følge av en svekkelse av bløtvev , muskulatur og muskelhinner . Dette vil da kunne føre til luksasjon av patella .

Patellaluksasjon finnes hos de fleste hunderaser . En finner en overvekt av lidelsen hos miniatyrrasene , spesielt dvergpuddel , pomeranien og papillon . Det ser ut som om tisper er mere utsatt for patella luksasjon enn hanhunder .

En regner patellaluksasjon som en arvelig lidelse . Arvens betydning for denne lidelsen er ennå ikke helt kjent , da det ikke er forsket særlig mye på dette . Frekvensen av lidelsen har lett for å øke i takt med en rases popularitet . Dette fordi det ofte kan være en del innavl innen rasen

Picture
Picture
Picture
Illustrasjonene viser:
Øverste bilde = Normal Patella
Mellomste bilde = Medial Patellaluksasjon
Nederste bilde = Lateral Patellaluksasjon

1: Patella (kneskjellet)
2: Lårbenet
3: Leddbåndet
4: Leddbåndets feste til leggbenet
5: Medial luksasjon
6: Lateral luksasjon
 

FOREKOMST

Patellaluksasjon sees hos de fleste hunderaser og også hos katt, men ved gjennomgang av registrerte pasienter ved Norges Veterinærhøgskole fra 1971 til 1987 går det fremat kun for et fåtall raser representerer lidelsen noe problem. I materialet er det overvekt av såkalte miniatyrraser som dvergpuddel, pomeranian og papillon. Av større raser dominerer chow chow, flatcoated retriever og irsk ulvhund. Dette bilde kan imidlertid endres over tid.

Betraktes tallene for 1971-79 og 1980-87 hver for seg, viser de en stabil forekomst blant miniatyrhunder, mens større hunder som flacoated retriever, newfoundlandshund, pyrineerhund og st.bernhardshund øker i antall. Det er her spesielt interessant å merke seg at rasen flatcoated retriever ikke fantes i materialet fra 1972-79, men totalt for hele 16-årsperioden ble den bare forbigått av puddel i antall registrerte tilfeller.

Disse tallene sier ikke noe om hvorvidt patellaluksasjon er et økende problem for den enkelte rase, men er uttrykk for at problemet blir tydeligere når rasen øker i popularitet og antall. Der arv spiller en rolle for forekomst av lidelsen, vil det imidlertid være slik at frekvensen har lett for å øke i takt med rasens popularitet. Dette fordi det ofte er en betydelig innavl innen rasen.

Patellaluksasjon registreres oftes i ung alder. Det er angitt at lidelsen forekommer på begge bakbein samtidig, bilateralt, i ca. 25% av tilfellene. I Norges Veterinærhøgskoles materiale over 133 opererte hunder ble 33% operert på begge bakbein samtidig. I flere undersøkelser er det tydelig overvekt av tisper. Dette er også tilfelle ved Norges Veterinærhøgskole.

SYMPTOMER, KLINISKE FUNN

De fleste tilfellene av patellaluksasjon blir oppdaget fordi hunden begynner å halte. Haltheten kan imidlertid variere fra periodevis litt halt til at hunden overhode ikke trår på foten. Det mest åpenbare funn i tillegg til haltheten er at patella er luksert eller lett kan lukseres.
Her er det imidlertid fallgruver. Det er ikke uvanlig at hunder har patellaluksasjon uten å vise nevneverdige symptomer. Funn av patellaluksasjon på en hund som halter må derfor ikke føre til at den egentlige årsak til haltheten, for eks. skade av kneleddets korsbånd, blir oversett.

Lidelsen forekommer ofte bilateralt. Det er derfor viktig å alltid undersøke begge bakbein.

Det er også viktig å merke seg at patellaluksasjon ikke er et resultat av forandringer i selve patella (kneet), men et resultat av forandringer i hele bakbeinet som til slutt fører til at patella lukserer. Det er ytterst sjelden at patellaluksasjon har skade som årsak, men skade kan utløse eller fremskynde luksasjon hos hunder med disponerende forandringer bakbeinet. Det faktum at disse forandringer egentlig er deformiteter som følge av en feilutvikling av bakbeinet, og som altså kommer gradvis i vekstperioden, forklarer hvorfor de fleste tilfeller oppstår eller oppdages i ung alder.

DIAGNOSTISERING

Klinisk deles patellaluksasjon inn i grader fra 1 ? 4 etter hvor deformiteter som foreligger
Å vurdere dette er like viktig som å stille diagnosen ved å kjenne på patella, fordi det ellers vil være umulig å velge riktig behandling. Generelt gjelder at symptomene blir tydeligere ved stigende grad.

GRAD 1

Patella ligger på plass, men lar seg luksere, deretter glipper den tilbake på plass. Mange av disse hundene forblir symptomfrie, mens andre utvikler en såkalt habituell luksasjon. Det vil si at patella lukserer av og til og forårsaker halthet, men glipper tilbake i normal posisjon av seg selv, og hunden blir haltefri.
Det er her små avvik fra normal utvikling av bakbeinet.

GRAD 2

Patella ligger som regel på plass ved undersøkelsen, men lukseres lett og glipper ikke tilbake på plass. Den kan også luksere spontant ved bøy og strekk av beinet. Legges patella tilbake på plass, blir den liggende.

Her vil det foreligger moderat krumming av tiba (leggbeinet) og femur (lårbeinet) og opptil 30% rotasjon av øvre del av tiba (leggbeinet) (tibaplatået) slik at festet for det rette patellarligament ikke lenger ligger midt foran på tiba. Det vil være hyppige episoder med luksasjon som gir lengere perioder med halthet.

Ubehandlet vil en grad 2 kunne utvikle seg til grad 3.

GRAD 3

Patella er permanent luksert. Den kan legges tilbake på plass på stukket bein, men lukserer igjen ved bøyning.
Det er tydelig krumming av femur (lårbeinet) og tiba (leggbeinet), og opptil 60€ rotasjon av tibaplatået. Dislokasjon av quadricepsmuskelen kan oftes registreres, og det utvikles slitasjeforandringer i kneleddet. Patellafuren er som regel grunn. Hunden bruker beinet, men kan ikke srekke kneleddet normalt og vil som regel halte tydelig.

En grad 3 kan utvikle seg til grad 4.

GRAD 4

Patella er permanent luksert og lar seg ikke legge på plass. Uttalt krumming av femur (lårbeinet) og tiba (leggbeinet) og 60-90 € rotasjon av tibaplatået. Det er grunneller manglene patellafure. Det er som regel ikke mulig å strekke ut kneleddet på grunn av dislokasjon (feilplassering) og permanent forkorting, kontraktur, av quadricpsmuskelen. En slik hund vil være sterkt invalidisert og ha abnorme bakbeinsbevegelser eller være helt ute av stand til å gå på beinet..

BEHANDLING OG PROGNOSE

Valg av behandling vil være et valg mellom et stort antall beskrevne kirurgiske inngrep. Disse tar dels sikte på å korrigere anatomiske defekter, mens andre består i forskjellige mekaniske løsninger som skal hindre patella i å luksere til tross for eksisterende defekter.

DE VANLIGSTE METODENE ER:

Innsetting av kunstig sideligament (leddbånd) til patella, eller forskjellige metoder for innstramming lårfascien.

Flytting av det rette patellarligaments feste på tiba.

Remodellering av patellafuren, som regel i form av en fordypning av denne.

Oppretting av femur og tibaknoklene for å korrigere krumming og rotasjon.

Disse metodene brukes hver for seg eller i kombinasjon. Det er derfor logisk å knytte valg av behandling og vurdering av utsikt til helbredelse, prognose, til den kliniske inndeling i luksasjondgrader.

GRAD 1

Ingen behandling med mindre hunden er mye plaget av halthet, eller lidelsen er på vei til å utvikle seg til grad 2. innstramming av lårfascien eller innsetting av kunstig sideligament er som regel tilstrekkelig.

GRAD 2

Innsetting av kunstig sideligament er som regel tilstrekkelig på små hunder. Flytting av patellarligamentfestet eventuelt i kombinasjon med sideligament gir best resultat på store hunder.

GRAD 3

En kombinasjoner av teknikker er nødvendig for godt resultat, som flytting av patellarligamentfestet og kunstig sideligament. Lårfascien og leddkapselen må ofte gjennomskjæres på langs på den siden patella ligger for å å lagt den på plass i patellarfuren. Dette kalles kapsulotomi og gjøres altså medialt for patella ved medial luksasjon og lateralt for patella ved lateralt luksasjon.

Ved grunn eller manglende patellarfure må remodellering av denne vurderes.

GRAD 4

Oppretting av krumme og roterte knokler vil være nødvendig i tillegg til andre metoder for å stabilisere patella. Varig stivhet i leddkapsel og muskulatur vil ytterligere komplisere behandlingen. Disse hundene er som regel sterkt invalidisert og blir oftes avlivet.

Hvorvidt mekaniske løsninger vil være tilstrekkelig vil avhenge av hvor store belastninger de blir utsatt for. Dette igjen vil være avhengig av hundens størrelse og graden av anatomiske avvik. Prognosen blir dårligere med stigende kroppsvekt og luksasjonsgrad. Prognosen for en stor hund med grad 2 kan således være dårligere enn for en liten hund med grad 3.

Valg av metoder for å korrigere uttalte anatomiske defekter vil også reise etiske og dyrevernmessige spørsmål da dette i alvorlige tilfelle vil dreie seg om store, kompliserte inngrep som innebærer avskjæring av både femur og tiba og ofte på begge bakbein. I avlshygienisk sammenheng bør det vurderes om det er riktig å skjule en slik lidelse ved å korrigere den kirurgisk.

ÅRSAK For en kliniker vil hunder med patellaluksasjon fordele seg på fire grupper.

1. Små og mellomstore hunder med medial luksasjon.
2. Mellomstore og store hunder med lateral luksasjon.
3. Små hunder med lateral luksasjon
4. Hunder med medial luksasjon på grunn av skade.

Hunder i gruppe 1 vil dominere i antall og ha forandringer i bakbeinet som i figur 2B. Hunder i gruppe 2 vil ha forandringer som i figur 2C. Hunder i gruppe 3 og 4 vil være tilnærmet normale som i figur 2A. Hunder i gruppe 4 vil dessuten i det akutte stadium ha symptomer som smerte, hevelse og forøkt mengde leddvæske i kneet som vil skille dem fra den type arvelig disponert lidelser som omtales her.

Arvens betydning for lidelsen patellaluksasjon er bare delvis forstått. Utviklingen frem mot patellaluksasjon er også svært forskjelligfor gruppe 1,2 og 3. tilstanden oppstår på grunn av feilaktig utvikling og utforming av knokler og sene/muskelfeste. Formen på knokkelen er styrt av arvelige faktorer, men beregning av arvebarhet innen de enkelte formene er ikke foretatt.

I gruppe 1 starter problemet med en for liten vinkel mellom femurhalsen og femurskaftet. Dette kalles coxa vara. Vesentlig på grunn av misforhold mellom trekkretningen i quadricepsmuskulaturen og retningen på femuraksen vil dette i løpet av vekstperioden føre til krumming og også ofte rotasjon av femur og tiba på en slik måte at patella lukserer medialt.

I gruppe 2 skjer det mottsatte. For stor vinkel mellom femurhalsen og femurskaftet, coxa valga, fører til krumming og rotasjon motsatt vei og lateral luksasjon. I tillegg vil det særlig på store hunder i gruppe 2 skje en mangelfull utvikling av femurs nederste del med liten lateral leddrulle og grunn patellarfure. Dette settes i forbindelse med rask vekst og lokal svikt i ernæringen av dette området. Det diskuteres om dette skjer uavhengig av en coxa valga eller om det ene utløser det andre.

I gruppe 3 skiller seg ut ved at lidelsen oppstår på et senere tidspunkt i livet, gjerne i alderen 5 til 8 år. Det foreligger her liten grad av anatomiske avvik, men en svekkelse av bløtvev, muskulatur og fascier, fører til luksasjon
Står skrevet i boken Hund AVL og HELSE

Skrevet av veterinær:Lars Lønaas
Norges Veterinærhøgskole, Institutt for smådyrsykdommerboy

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hundehold

hundehold

40, Ålesund

Hund er livsstil for meg. Jeg har interesert meg for hund så lenge jeg kan huske og elsker disse trofaste firbeinte. Jeg vil gjerne dele mine opplevelser og erfaringer med andre hunde elskere :)

Kategorier

Arkiv

hits